TradisjonerVet dere, at jeg har så utrolig mange gode tradisjoner knyttet til julaften og høytiden generelt, at det er nesten litt vanskelig å i det hele tatt vite hvor man skal begynne …. Jeg finner det ofte litt merkelig (eller kanskje fascinerende er mer riktig å si) når jeg tenker på hvor utrolig forskjellige og ulike vi mennesker egentlig er. Ofte så møter man jo på både kjente og ukjente som har en helt annen mening og helt annet syn på hva det vil si å feire jul, enn det som man sitter inne med selv. I forrige uke for eksempel så traff jeg på en gammel god bekjent som bare ikke klarte å slutte og snakke om hvor mye han gledet seg til selve torsken på julaften, og at han allerede hadde startet nedtellingen. Ehm …. æsj! Selv kjente jeg jo bare at det streng tatt vred seg langt inni meg bare ved tanken, og jeg må nok ærlig innrømme at det hadde vært noen passe skuffende tryner rundt middagsbordet hjemmme hos oss, dersom mamma hadde kommet på å skulle prøve et slikt type ”eksperiment”. Synes faktisk at jeg hører gjengen; «vi vil ha pinnekjøtt, vi vil ha pinnekjøtt, vi vil ha pinnekjøtt!»

Julemorgenen for vår del starter somregel alltid med en liten samling av den nærmeste familien hjemme hos mamma og pappa. Vi kaller det ”Rudlå”. Her sørger alltid vår kjære mamma-nisse for at samtlige av oss får hver vår julestrømpe med nøyaktig to gaver i. Til og med hundene mine Bernt og Børre har sine helt egne eksemplarer med litt velsmakende skinke i. Haha! Dere skulle virkelig sett de to firbeinte vennene våre idét de bokstavelig talt holder på å gå opp i spinninga for å få tak i alle godbitene og det luktende innholdet.
Disse julestrømpetradisjonene har vært en del av vår familie og vår tradisjon så lenge jeg kan huske, og selv den dag i dag så kan jeg fremdeles våkne opp midt på natten, og kjenne på alle de spente og kriblende følelsene som jeg hadde da jeg var liten.
Forutenom julestrømpeordningen så er alltid ”Julemorgen” på nrk1 et fast program som surrer og går på tv-skjermen vår på morrakvisten, og før i tiden så husker jeg godt hvordan jeg og søsknene mine kunne være våkne allerede i seks tiden, og bare sitte å vente på at programmet skulle begynne. *sukk* De gode minnerike stundene som vi tre hadde sammen er virkelig gull verdt for meg nå i voksen alder, og jeg håper virkelig aldri at jeg glemmer alle de fine opplevelsene og studene som vi har delt sammen opp igjennom årene ♥.

Etter pakkeåpning og tv-titting er det somregel alltid dags for litt frokost sammen. Det store, hvite spisebordet som nå er å finne på kjøkkenet hos mamma og pappa i Rudlå, er alltid så fint dekket og koselig pyntet, og herremåltidet i seg selv er virkelig en opplevelse for både synet og smaksløkene generelt. Det endeløse koldtbordet med alle de ulike rettene og sammensetningene som mamma alltid lager til, har også vært en tradisjon i familien så lenge jeg kan huske. Eller det vil si at noen ganger da vi var yngre så byttet mamma og mormor seg imellom på hvem skulle arrangere selve frokosten og hvem som skulle stå for matlagingen. Noen ganger kjenner jeg virkelig at jeg savner de kjære besteforeldrene våre, og de gode følelsene som de alltid ga oss, og da kanskje spesielt i forbindelse med julehøytiden og slike familiære affærer som dette. Ellers …. så er nok disse julefrokostene nokså de samme som de alltid har vært, hvor mamma står selve matlagingen og alt julestresset, mens vi andre «skummer fløten» og konsentrerer oss om å innta føden.

Rundt 11 tiden på formiddagen pleier vi somregel alltid å sitte pal foran tv-skjermen for å få med oss ”Tre Nøtter til Askepott”. En KJEMPESTOR klassiker som etter min mening aldri går av moten. Takk til nrk for at de velger å holde liv i den ennå. Det blir jo ikke helt jul uten! Faktisk så kan jeg ennå den dag i dag fremdeles kjenne litt på de små kriblende følelsene som jeg alltid fikk når jeg hørte introsangen ble spilt på tv.
En god juletradisjon som forøvrig også husker veldig godt at jeg satt pris på da jeg var yngre, var de gangene da vi reiste til kirken på gudstjeneste i forkant av selve middagen. Faktisk så husker jeg dette som en såpass fin og koselig tradisjon å gjøre, at jeg tenker seriøst på å ta den opp igjen nå snarest. Verken jeg, eller noen av mine nærmeste (forutenom vår kjære tante, da), kan dessverre skryte på seg å være særlig praktiserende i troen og kristendommen til vanlig av, men allikevel så er det alltid noe helt spesielt med å befinne seg i kirken på denne tiden av året – da julen skal ringes inn. Hele stemningen og den spesielle atmosfæren er virkelig til å ta og føle på, og mens man sitter der og hører på at presten forkynner de hellige ord, til levende lys og nydelig sang i bakgrunnen, så er man nesten på grensen til å skjønne litt om hva ekte julemagi egentlig er.

I fem tiden så pleier vi alltid å starte på middagen, og da er liksom hele julaften offisielt i gang. Pappa setter alltid på litt koselig julemusikk i bakgrunnen, og mens disse spiller sine fineste toner ut i rommet, får vi servert det aller beste pinnekjøttet som lokalmiljøet har å by, med mammas hjemmelagede kålrabistappe og poteter til. Siden jeg er vegetarianer pleier jeg å bytte ut kjøttet med enten laks eller soyapølser. Og sistnevnte trenger dere faktisk IKKE å rynke på nesen over, for det her smaker faktisk tusen ganger bedre enn hva det høres ut til. Desserten er alltid deilig riskrem med mandel i, og det ligger jo selvfølgelig alltid litt ekstra spenning rundt bordet om hvem som stikker av med den feite, kvalmende grisen.

Selve pakkehysteriet og alt kaoset knyttet til dette starter somregel ikke før i syv/halv åtte tiden, og da er det jo ofte slik at alle vi andre prøver febrilsk å få tiden til å gå ekstra fort, mens mamma står alene på kjøkkenet og vasker opp. Jeg prøver jo somregel alltid å muntre henne litt opp med å minne henne på viktigheten av å holde på alle disse gode, gamle tradisjonene våre ….
Mye av grunnen til at alle julefeiringene våre går såpass smurt og fint som de faktisk gjør, er det mamma`en vår som skal ha mesteparten av æren for. Helt siden besteforeldrene våre gikk bort, har mamma virkelig stått på og prøvd sitt aller beste på å holde liv i alle de gode tradisjonene som vi kjenner til, og det er vi jo selvfølgelig bare så ufattelig takknemlige for den dag i dag. Hvor vi hadde vært uten akkurat deg, tør jeg faktisk ikke svare på!
Alle juletradisjonene som jeg kjenner til i voksen betyr som dere sikkert allerede har funnet ut uendelig mye for meg, og utgjør etter min mening en såpass stor del av måten vi feirer nåtidens helligdager på også. Det forekommer faktisk ofte at jeg i løpet av julekveldene våre tar meg selv i å sitte og dagdrømme meg litt bort, og mimre tilbake til alle de utrolig kjekke og koselige feiringene som vi hadde sammen før i tiden. På julaften for meg vekkes alle disse gode følelsene  litt til liv igjen, og føles kanskje enda litt mer levende og klarere enn hva de gjør til vanlig. Juletradisjoner, dere! ♥

 

2 Comments on Mine juletradisjoner

  1. Så fint skreve Sissel. Kjempekoseligt med julefrokost og julekveld. Tida går men dei gode minnene består. Heldige me som har det trygt og godt, koser oss med goe mat og får mange julegaver. Mange som ikkje er så heldige som oss på julekvelden. Gleder meg til smil,tindrande barneauge,juletre,små og store som koser seg sammen….då er det jul.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *