Bursdag
.…and she is BACK! Fy søren, nå er det flaut lenge siden sist, dere. Helt og holdent min feil, I know, og jeg har virkelig ikke noen annen god unnskyldning enn at noen ganger så trenger man seg bare en liten pause. En pause fra livet rett og slett.
Hos meg er noe av det første som blir forsømt og prøvd forglemt sosiale medier; instagram, facebook, blogging etc. Jeg velger å tro at det er en positiv ting. Det sa iallefall min farmor. For noen ganger må jeg ærlig innrømme at denne her verdenen som vi lever i tar litt overhånd. Den blir rett og slett litt for kraftig, litt for kommersiell, litt for overfladisk og litt for moderne.
Jeg merker at med alderen kommer det snikende et behov. Behovet å kunne drømme seg helt bort til det ene og alene stedet, langt langt der ute i skogen. Der hvor vi finner den koselige lille, hvitmalte trehytten, med fyr i peisen, helt ute av stand til å motta noe form for nettbaserte signaler fra den moderniserte og teknologiske verdenen. Hvor lyden av bekken som sildrer utenfor og fuglene som kvitrer i takt med hverandre er det eneste en kan finne av «urovekkende» elementer.

Så hva har skjedd siden sist @nestenperfekt? Skremmende lite faktisk. Det går liksom mye i det samme. Noe sier meg dog at det er en bra ting. Det at hverdagslivet vårt forandrer seg så sakte og gradvis som det faktisk gjør. For vi har jo de livssituasjonene som virkelig setter oss mennesker på prøve. De av katagorien akutte, uforutsette og smertefulle som utfordrer selv den sterkeste sjelen.
I løpet av de siste månedene har det kommet over meg, faktisk opptil flere ganger daglig. Episoder jeg har opplevd, tips og råd jeg har kommet over, og som jeg har hatt så veldig veldig lyst til å dele med noen. Om det er for min egen del eller andres har jeg ennå ikke helt klart å funnet ut av. Men personlig tror jeg at samtlige av oss handler utifra grunnleggende, individuelle behov. Og at selv de, som nærmest markedsfører seg selv og sine gode, medmenneskelige egenskaper, bunner ut i egen egoisme.

Vet dere, at på torsdag ble denne frøkna her 30 år. 30 #!&#!/>!!#% ÅR DERE!!
Velger å ikke gå noe nærmere innpå alle de psykologiske tankene og bekymringene dette har medført de siste par månedene. Trøster meg med at jeg nok ikke er alene. De her omstridte alderskrisene liksom.
Jeg og Gøran hadde bestemt oss for å servere tapas hjemme til famlieselskapet, som var på fredag. Erfaringene jeg sitter igjen med etter å ha vært i kontakt med samtlige av de lokale leverandørene, får bli dagens lærdom fra meg til dere.
Jeg startet ringerunden min med navnene øverst på listen. D.v.s de jeg hadde hørt mest om og som jeg på forhånd hadde tenkt ut som de beste alternativene.
Bryne Kro og Hotell var sistemann ut på listen. Så rett og slett for meg at dette kom til å bli en kostbar affære, med et begrenset antall tapas retter å velge imellom. Overrasskende nok, viste dette seg å være det absolutte beste alternativet for oss. Prisen utkonkurrerte alle de andre leverandørene. I tillegg fikk jeg personlig snakke med kjøkkensjef «Svensen», og selv være med på å påvirke tapasrettene til mine gjester. WOW!

For det er ikke alltid som en tror, er det vel?…
Happy sunday, peeps ♥

1 Comment on Siden sist @nestenperfekt

  1. Så kjekt at du har begynt med bloggen igjen. Alltid så flotte bilder av motivene og veldig gode fortellerglede. Takk for ei kjekke og innholdsrik 30 års helg Sissel. Veldig gode minner å ta med seg videre i livet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *