På onsdag kom jeg over en artikkel på facebook lagt ut av tv2, hvor diskusjonen og alle de ivrige debattantene bokstavelig talt tok HELT av i kommentarfeltet under. HA! Fantastisk underholdende og gøy å bare sitte der og la seg fascinere og engasjere av alle de ulike meningene og følelsene som haglet inn. Det finnes jo nesten like mange meninger som det finnes mennesker – logisk nok!. Men hva dreide alt oppstyret seg om? Jo, dette:

dok1

Rett og slett et bilde av en vaskeanvisning på et herreplagg med følgende utsagn: «washing instructions – give this jersey to your woman – IT`S HER JOB». Det at en vaskeanvisning og et humoristisk påfunn fra en indonesisk sportstøyprodusent på kvinnedagen i utgangspunktet skulle kunne provosere, irritere og engasjere såpass mange mennesker på en gang, var det første som slo meg. Men like etter sendte jeg jammen meg avgårde en kommentar på egne vegner også; «Jeg syntes den var bra, jeg! Selvfølgelig skal vi kvinner vaske klærne til mennene våre».
Da jeg var yngre sa alltid pappa til meg at noen ganger kan det være greitt å holde visse meninger og tanker litt sånn for seg selv. Kanskje var dette hans måte å prøve å beskytte meg på, mot eventuelle spydigheter og reaksjoner…. For faktumet er at jeg merker at jeg er annerledes, tenker annerledes, enn de fleste andre rundt meg, og at meningene mine i mange tilfeller ER med på å provosere og irritere andre mennesker. Er det lov til å si at jeg liker det?? At mine meninger er like riktige og viktige som alle andres, og at det i voksen alder er ingenting som får meg til å føle meg bedre og mer stolt over meg selv enn når jeg sier akkurat det som jeg mener, rett fra levra. Litt annerledes, litt unormal og litt spesiell.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger, under ulike typer sosiale sammenkomster, at ovenfornevnte tema har dukket opp en eller flere ganger ila kvelden; «en kvinnes roller i samfunnet i dag». Og personlig mener jeg at det finnes flere faktorer som må tas i betraktning når vi skal prøve å forstå de ulike individuelle tankene og synspunktene: barndom, oppvekst og nærmiljøer.
Gjennom hele min oppvekst var jeg vitne til en farmor, en mormor og en mamma som stod ansvarlig for streng tatt ALT som hadde med hus, hjem og familiære sysler å gjøre; handle matvarer, lage middager, vaske, ordne, dille og dalle i husene, rydde, stryke, organisere sosiale sammenkomster som bursdager, feiringer, ferier osv. Mødrene var selve limet i familiene, og jobbet med å holde alt sammen – slik det streng tatt burde være! Mennene på sine sider kom hjem fra jobb til ferdiglagede middager, nyvaskede hus og aviser liggende klare på sofaene når ettermiddagshvilen var et faktum. Misforstå meg riktig, de var ufattelig flinke til å hjelpe til med barna de også, og flere av kvinnene hadde gjerne deltidsjobber/mindre jobber, men skillene/rollene mellom de to ulike kjønnene var klarere, MYE klarere. Hva er det som skjer med samfunnet i dag hvor alt skal være så forbannet likestilt?!? To kjønn med HELT ulike typer forutsetninger skal plutselig begynne å overta hverandres roller. Sinnsykt, ulogisk og vanvittig tåpelig, spør du meg!
Et godt eksempel på hva jeg mener med utydelige skiller/roller i samfunnet i dag ser vi i den moderne kvinnen. Hun som har bestemt/blitt bestemt til å være best i absolutt ALT; best med barna, best med huset, best med interiøret, best med klærne, best med treningen, best som kjæreste, best i hverdagen og best med jobben og karrieren. Puuuuh! For hva blir ofte realiteten?….Psykiske og fysiske lidelser etter totale kroppslige utmattelser og møter med veggen. Hvorfor kan ikke vi kvinner gjøre det som vi er best til, og mennene det som de kan best (??). Min mening er at det er ikke mennene sine oppgaver å stå og vaske på klærne (forutsett at man er i et stabilt og etablert forhold). Ei heller er det ikke kvinners oppgaver å være ute og forsørge for familiene sine (forutsett at man er i et stabilt og etablert forhold). Jeg synes vi bør la kvinnene få briljere på hjemmebane, og ta seg godt av barna, som streng tatt ikke er skyld i å være oppvokst på det tyvende årshundre hvor halvfabrikate matvarer, dårlige underholdningobjekter i form av ipad`er og pc`er og en hel haug med mammaer og pappaer som konkurrerer om å være best mulig i karriere er et faktum. Det finnes en mening med det meste. Og at den er for mennene å løpe rundt med klesvasken, mens kvinnene er ute og prøver og forsørger hele dritten, er bare ikke reelt, dere, iallefall ikke for meg.
Så la menn være menn, og kvinner være kvinner!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *