Hopp og sprett og tjo og hei og riktig god fredagskveld til deg ♥. Nå sitter jeg her med min XL kaffe og baileys og innvier helgen (les: trolig grunnen til at jeg hoppet og spratt slik innledningsvis).
Er det bare meg eller har noen vært og tuklet med speedknappen som kontrollerer ukedagene våre?! Føles som om jeg sitter her og skriver ”endelig helg” til dere opptil flere ganger i uken. Hm…….
Nettopp kommet meg inn dørene etter en deilig styrkeøkt. Pappa og Gøran holder ennå på med sitt ”prosjekt lysekrone”, og er på dag tre, så her er det bare å glede seg til bilder.

For noen helger siden hadde jeg og Gøran vår helt egen lille dugnad sammen her ute i hagen, og dette er vi ennå bare SÅ utrolig fornøyd med. Så i dag tok jeg en sjefsavgjørelse, som sjefer pleier, og bestemte meg for å gjøre det litt mer representativt utenfor inngangspartiet vårt også. Det fascinerer meg dog, og dette skjer mer eller mindre hver eneste gang, at idèt denne frøkna stiger over dørterskelen på vei ut så begynner det søren meg å stririiiiiiiiiiiregne. Er det mulig?!?!
To timer uten opphold og jeg er endelig ferdig. Fanget inni en slags klissvått, tettsittende bekledning, med klebrig jord over hele meg, finner jeg det neimen ikke overraskende at regnet plutselig stopper OG at solen titter frem i noen minutter.
Merker at det går en sånn liten fanden i meg når været tar overhånd på denne måten her, for når alle andre løper inn i husene sine og evakuerer, så står jeg der igjen med spaden min og graver (les: husmorsscore), rett og slett fordi at jeg hadde bestemt meg for å gjøre akkurat dette og at «INGEN» skulle kunne komme til meg og si noe annerledes.

Nå er det straks klart for kveldsmat her i huset, med ovnstekt laks, smørsaus, asparges og rosenkål på menyen. Nyt fredagskvelden videre. Den er dere fortjent ♥.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *