Hei og hopp, sprekinger! Håper dere har hatt en fin helg, og at uken deres har startet bra! Jeg og tante Berit har vært ute på nok en fjelltur sammen, og personlig så synes jeg nok at dette har vært den desidert tyngste og aller mest krevende til nå. Turen i seg selv tar ikke mer enn 2-3 timer (inkl. pauser), men er et ordentlig blodslit spesielt fra bunn til topp. Siden det ikke en rundtur, ender man dessverre opp med å gå samme bratte veien ned som den man gikk opp.

Turen har fått kallenavnet «Hågå», og har sin oppstart like ved den store parkeringsplassen ved kraftstasjonen i Oltedal. En skulle jo selvfølgelig tro at denne her ville være relativ enkel å lokaliser, men allerede her klarte vi selvfølgelig å rote det litt til for oss selv. Tror vi endte opp med å kjøre igjennom Oltedal sentrum hele tre ganger, før vi endelig klarte å finne ut hvor det egentlig var at vi skulle parkere hen. Bare kall oss for «the Dreamteam».

Fra Ålgård og utover følger dere skiltning mot Oltedal, og kjører i ca 20 min. Deretter tar dere av til høgre ved den andre skiltningen til Oltedal (rett etter butikken/spisestedet som ligger langs veien), og fortsetter til høgre enda engang. Dere befinner dere nå midt i sentrum av Oltedal (forstå det den som kan). Herfra kjører dere videre i ca 15 sekunder før dere kommer til en skilt stående «Moen» på. Her tar dere inn til venstre. Parkeringsplassen og kraftstasjonen ligger nå rett fremfor dere litt lenger nedi gata.

HågåDet første kvarteret av turen er relativt dårlig merket. Fra parkeringsplassen skal dere følge veien som går inn til venstre, over broen og oppover langs traktorveien, like nedenfor selve kraftstasjonen og vannutløpet.

Hågå1
Hågå2Et lite skilt skal etter snaue 15 min dukke opp på deres venstre side og angi en videre retning av turen. Problemet vårt her var bare det at vi gikk helt i våre egne tanker, dypt engasjerte i alle de gode samtaleemnene våre for dagen, og endte selvfølgelig opp med å gå RETT forbi hele skiltningen (arghh!!). Resultat ble som forventet litt kluss og tull i den ellers så «nøye planlagte» løypen, og en 30 minutters ekstra lang omvei.
Etter å ha snudd og gått tilbake for å prøve å finne dette her berømte lille skiltet vårt, tror jeg ikke det var noen oss som helt skjønte hvordan det skulle være mulig å ha oversett og gått forbi akkurat dette stedet her …..

Hågå4Etter nesten 50 minutters gange allerede, og før turen vel egentlig i det hele tatt hadde fått startet på ordentlig, bestemmer tante Berit seg for at hun er sulten og trenger litt påfyll av energi. Jeg ler godt der hvor jeg står for meg selv litt i bakgrunnen og tenker at dette her bare er så TYPISK oss, det!
Nå har solen Nelly endelig kommet seg frem, det har helt sluttet å regne, og alt ligger vel mer eller mindre perfekt til rette for en ordentlig fin tur videre.

Hågå3
Stigningen oppover fjellet begynner relativt brått (og bratt), og fortsetter bortimot slik hele veien til topps. Lørdagens løype er definitivt ikke noen kjære mor, dere, og setter både pusten og kondisjonen på en solid utholdende prøve. I tillegg så gir den også både lårene og leggene en ordentlig god styrkeøkt. Terrenget oppover er dog ufattelig flott og trolsk å bevege seg i, og er absolutt verdt noen minutter med beundring innimellom alle hetetoktene.

Hågå5 Hågå6 Hågå7 Hågå8
Etterhvert som man nærmer seg toppen, kan man merke høydemetrene både i form av små tette dotter i ørene, men også i form av syren som nå etterhvert begynner å la seg kjenne nedover store deler av bena. Tante Berit slutter faktisk aldri å imponere meg, for denne fysisk sterke fjellgeita her gir seg nemlig sjelden, og klarer på sin helt egen måte å opprettholde det gode pågangsmotet sitt oppover gjennom hele løypa. Litt kred til pt`en hennes selvfølgelig for litt ekstra god motivasjon underveis i terrenget da 😉

Etter 1 time med bratt oppstigning, flater terrenget ut, og landskapet åpner seg. Denne spektakulære utsikten som vi til nå bare har hørt rykter om tidligere at skal være så bra, er bare noen få meter unna oss – og spenningen stiger.

Hågå13
Vel fremme på toppen av «Hågå» er inntrykkene og impulsene både ubeskrivelige og mektige på en gang. I turbeskrivelsen av løypen i forkant hadde jeg lest at alle inntrykkene som man kom til å oppleve ila denne turen, ville være relativt vanskelige å skulle gjenfortelle til de som fysisk ikke har vært tilstede, og dette må jeg nesten si meg enig i. Videosnurten som jeg har laget til dere under får kanskje ikkje frem absolutt hele tilstedeværelses-følelsen som vi kjente på kroppene våre når vi stod der på toppen, men gir forhåpentligvis en liten pekepinn på hva dere kan ha i vente som kommende Hågå-besøkende.

Nok en gang sitter jeg igjen med noen fantastiske naturopplevelser som jeg kan putte nedi ryggsekken min, og ta med meg videre i livet. TAKK så mye for denne gang, kjære turkompis og beste tante Berit mi! ♥.

Hågå14
Hågå12Hågå11

 

 

 

 

2 Comments on En real styrkeøkt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *