God midtukesdag, og hei til snart-helg-igjen-følelse i kroppen! Vet dere, at nå begynner jeg E.N.D.E.L.I.G å komme meg litt igjen etter helgens «utskeielser og festligheter», og med det mener jeg selvfølgelig IKKE noe som har med alkohol involvert å gjøre.
For de av dere som ennå ikke har fått det med seg, så var altså jeg og tante Berit, aka Knoll og Tott, ute på nye spillopper (les: fjelltur) sammen på lørdagen som var, og siden det ikke gikk sånn helt etter planen (noe det vel streng tatt aldri gjør), der undertegnede endte opp relativ kald og våt i hele kroppen sin, satte det seg noen ordentlig vondter i begge knærne hennes de påfølgende dagene. Tror rett og slett at den uheldige kombinasjonen av kalde og trøtte ledd og muskler, sammen med den litt rare angstlignede følelsen om å kanskje aldri mer skulle få se den lille Toyota-bilen sin igjen, ble en litt for stor påkjenning for en relativ liten skrott.

På mandag fikk jeg og Gøran en ny leveranse fra Godtlevert.no, men siden jeg på forhånd allerede hadde takket ja til en ekstra kveldsvakt inne på Trimteateret på Forus, måtte vi dessverre fint utsette både middagen og kokkeleringene til dagen derpå i stedet (gårsdagen).
Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er blant de beste til når det kommer til middagslaginger og kjøkkentjenester generelt, så når jeg først bestemmer meg for å gjøre det, og rigger i stand en ekstra god middagsrett til mannen en dag kommer hjem fra jobb, da er det jo selvfølgelig alltid ekstra gøy å kunne dokumentere det litt i etterkant i tillegg (les: derav blogginnlegget). Har faktisk en kompis som hadde en så fint måte å se det hele på, for han mente nemlig at dersom man unnlater å poste de hverdagslige øyeblikkene våre på facebook, instagram eller snapchat for øvrig, har de vel egentlig i utgangspunktet aldri funnet sted eller «skjedd».
Som den lille-store filosofen jeg nå engang er, så satte jeg meg ned og tenkte litt på akkurat dette, og kom frem til at det mest sannsynlig var mye sant i vedkommendes ord. Faktumet er jo at det nesten har blitt til en slags ny «trend» i samfunnet vårt nå etterhvert, at de flotte (eller ikke så flotte for den saks skyld) øyeblikkene våre veldig ofte er å finne inne på sosiale medier. Vi har liksom nærmest grodd litt fast i denne lille «besettelsen» vår om å klare å høste flest mulig «likes» rundt forbi, gjerne fra totalt «fremmede», kun for at øyeblikkene våre skal få enda litt mer verdi og bli enda litt mer verdsatt – av oss selv.

Anyways, nok pjatt fra meg! Her kommer noen inspirasjonsbilder fra middagsretten som jeg (ja, nå sier jeg det igjen) LAGET til mannen min i går, delvis fordi at jeg ønsker at flest mulig av dere skal gå inn og trykke «liker» og dermed være med på å booste selvfølelsen min litt, men også fordi at dette er et av disse her små, hverdagslige øyeblikkene mine som jeg faktisk virkelig ønsker skal ha «skjedd».

Håper dere har det fantastisk bra! Fortsatt fin onsdag, kjære lesere ♥.

InspoInspo2Inspo3The magic one

Inspo1Ris kan erstattes med byggrynsris. Bon apetit!

 

1 Comment on Det «skjedde» faktisk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *