RasdalenENDELIG er jeg «back in business» igjen! Føles jo streng tatt som evigheter siden vi snakket sammen sist gang, og mye av grunnen til dette skylder jeg faktisk på relativ dårlige nettverket som vi har hatt oppe i Rasdalen nå de siste par dagene. Planen var jo å oppdatere dere minst én gang i løpet av turen vår til fjells, og komme med noen ordentlig stemningsfulle bilder fra vinterlandet Voss ….
Har dere hatt en fin julehøytid? Borte vekk nesten før den har begynt, spør dere meg. På tv for noen dager siden så var det et intervju med en møbeldesigner som mente at folk flest pyntet hjemmene sine altfor sent, og at dersom man ønsket at selve julehøytiden og den medfølgende stemningen skulle vare hakket lenger – ja, så måtte man rett og slett begynne litt tidligere til neste år. Tanken og rådet traff iallefall undertegnede selv mellom ørene, så til neste jul kommer jeg garantert til å dra frem den lille julepynt-samlingen vår noen uker før normalt.

Etter å ha feiret selve julekvelden her på Bryne sammen med familien min, dro vi avsted (les: undertegnede, Gøran og hundene Bernt og Børre) til svigermor på Stord 1. juledag. Her møtte vi lillebroren til Gøran, Thor (som forøvrig alltid er en koselig affære å henge rundt), samboeren til moren, og selvfølgelig moren selv. Kjempekoselig hadde vi det virkelig, og fortsatte selve høytidsfeiringen med deilig pinnekjøtt til mat, litt etterlengta «catch up» og samtaler, og tradisjonsrike julefilmer til langt på natt.
Dagen derpå møtte vi hele familien min igjen (les: svoger Alfi, søster Anita, broremann Runar, lille Sofie og Norah og mamma og pappa) på ferjeterminalen på Stord (husker jo aldri hva denne heter), og fortsatte turen videre oppover til Voss og hytten til Alfi og Anita i Rasdalen. Ser man bort ifra det «triste» tapet av selve mobildekningen, som jeg nok ærlig må innrømme ga meg litt paniske separasjonssymptomer til å begynne med, så er den lille koselige dalen her oppe SUPER sjarmerende, og virkelig et pust i bakken fra mer eller mindre all normal sivilasjon. Den siste lille kilometeren på vei opp til hytten – en ordentlig bratt, smal og gammel kjerrevei av en liten sak, gir virkelig en følelse av å befinne seg ute i total ingenmannsland.
Dagene og alt det gode samholdet i Rasdalen har virkelig bare rast avsted, og i går ettermiddag så var jeg og Gøran plutselig hjemme igjen i Markavegen 24 – klare eller ei til å ta fatt på de aller siste dagene igjen av året 2015.
Kort oppsummert så har julen for oss vært en tid preget av godt familiært samhold, spennende overraskelser (som jeg skal fortelle dere mer om siden), utsøkt mat og drikke, stemningsfulle stunder og et hav av nye opplevelser og minner til å putte nedi ryggsekken på veien videre. Her kommer noen koselige stemningsbilder fra de nydelige dagene våre sammen på Voss. Ønsker dere alle en fortsatt fin lille nyttårsdag, kos dere alt som dere bare kan nå de siste dagene som er igjen av denne høytiden, og feir morgendagen med måte! Riktig GODT NYTT ÅR, alle mine kjære lesere dere ute ♥.

Rasdalen9
Rasdalen13Rasdalen12
Rasdalen11
Rasdalen6
Rasdalen7
Rasdalen4
Rasdalen8

1 Comment on Et pust i bakken

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *