Kategori: Tips

Topp 5 seriefavoritter

Det banker på døren. Hvem kan det være?!? …. Det er «Høsten» som står utenfor, og med seg så har han to av sine mest trofaste venner, «Vinteren og «Lange-mørkekvelder». Tiden en nok en gang kommet for å trekke litt mer innendørs igjen, tenne på alle de koselige stearinlysene våre, lage til den ekstra store koppen vår med varmende god te, og bare forsvinne langt nedunder det deilige myke (og falske) pelspleddet vårt. Velkommen skal du være, kjære årstid – min personlige favoritt av dere alle! ♥.

Det er merkelig hvordan denne tiden på året nærmest får flere av oss til å innta en slags type dvalemodus. Soldagene blir liksom så betraktelig mye kortere, klimaet vårt forandrer seg og blir kaldere, energien forsvinner litt hen, og for veldig mange av oss så kan nok det å skulle klare å komme seg igjennom en hel hverdag føles både tungt og uoverkommelig på samme tid.
En mer rehabiliterende følelse (forutsett at dere allerede har vært på trening da) enn det å bare kunne kaste seg ned i sofaen, sette på yndlingsserien sin på tv`en foran seg, og bare ta en total blackout en times tid, tror jeg jammen at man skal lete lenge etter. Ekstra gøy er det jo selvfølgelig også om man i tillegg har en like ivrig og god seriepartner å dele det hele med. For det å kunne drømme seg litt bort, dere, koble ut alt maset og fjaset og bråket og lydene fra hverdagen våre, og bare leve seg litt ekstra inn i denne «ikke-eksisterende-verdenen», som pappa så fint alltid kaller det, er virkelig terapi for både kropp og sjel, spør dere meg.
Under finner dere 5 av mine aller beste serieanbefalinger på Netflix nå for tiden, og forhåpentligvis så vil dere kunne finne noe for enhver smak. ENJOY!

1. Helt på toppen av listen over seriefavorittene mine ligger HOMELAND – som etter min mening er et absolutt must! 
Denne kritikerroste terror-thrilleren fra 2011, inneholder ikke bare fantastiske skuespillerpresentasjoner, men både fenger og trollbinder oss seere allerede fra første start av. Ikke overraskende har den vært nominert til hele 118 ulike priser, og stukket av med seieren 48 av gangene. Verdt å nevne spesielt er kanskje den prestigetunge Golden Globe`en for Beste dramaserie vist på Tv i 2012 og 2013.
Serien handler om en sersjant ved navn Nicholas Brody, som vender tilbake til familien sin i USA etter å ha sittet i fangeskap i Irak i 8 år, og egentlig vært erklært død.
CIA agenten Carrie Mathinson, som jobber ved CIA antiterror-senteret i Virginia, blir etter en tur i Irak advart av en fengslet terrorist på dødscelle at en amerikansk krigsfange er blitt hjernevasket av Al Quaida, og nå er en trussel for USA`s nasjonale sikkerhet. Overbevist om at dette er den nyhjemkommende krigshelten og marinesoldaten Nicholas Brody, skygger og forfølger Mathinson han for alt det er verdt, og starter opp noen ordentlig store og hemmelige overvåkningsoperasjoner for å bevise akkurat dette. Nye episoder slippes i oktober i år.

Homeland9Homeland7
2. Den andre serien på listen min, og en GOD nummer to, er den litt-mer-min-type-serien og litt-mindre-Gøran-type-serien DOWNTON ABBEY. Dette sjarmerende britiske dramaet fra 2010 er et mesterstykke uten like, og har klart å fått med seg hele 158 nominasjoner, hvorav 58 av de er seirer. Verdt å nevne spesielt er kanskje de flere ganger Emmy awards`ene og Golden Globe prisene. Serien kan skryte på seg et seertall på over 10 millioner mennesker jevnt fordelt på mer enn 250 ulike land. 
I september i år kom dagbladet ut med en artikkel med overskriften «Derfor elsker vi Downton Abbey», for denne serien her har virkelig oppnådd stor popularitet rundt om i verden. Det fascinerende britiske overklasselivet ser virkelig ut til å fenge oss seere, for aldri før har jeg blitt så hektet og levd meg såpass inn i en serie som akkurat denne. Haha, husker ganger der jeg nærmest måtte ta meg en liten timeout etter endt episoder, bare for å komme meg litt tilbake til hektene igjen og overbevise meg selv om at jeg ikke var en søkkrik, sofistikert lady ved navn Mary.
Handlingen i serien er lagt til den fantastiske herregården Downton Abbey, hvor man følger livet, skandalene og hemmelighetene til den herskapelige Crawley familien, og deres tjenere, i krigs – og mellomkrigstiden. Serien guider oss gjennom de store forandringene som husholdningen, både herskapet og tjenerne opplever ettersom verdenen utenfor husets vegger stadig er i forandring. Aller siste sesong er i gang as we speak, og jeg har selvfølgelig klart å sikre meg førpremierene på samtlige av episodene.

DowntonAbbey2Downton-Abbey3. Nummer 3 på listen er den kritikerroste svenskdanske spenningsserien BROEN fra 2011. Når et lik blir funnet på den nesten åtte kilometer lange broforbindelsen, Øresundbroen, mellom Malmø og København, må den svenske politietterforskeren Saga Norén og den danske politietterforskeren Martin Rohde samarbeide for å finne morderen. Dette blir starten på et helt unikt kollega -og vennforhold, hvor kontrastene mellom de to ulike personlighetene ofte kommer frem i lyset, og fascinerer oss seere. Politietterforsker Norén må være noe av det mest spesielle av etterforskere som er blitt vist på tv før, for ikke bare er hun en helt RÅ karakterskikkelse, hun er i tillegg sosialt veldig klønete, nærmest som et barn i en voksenkropp, og mer enn nok underholdning bare i seg selv, spør du meg. Rohde på sin side er selvfølgelig av den helt motsatte typen, og fremstår som en jordnær, koselig, stor dansk bamse som stort sett kommer kommer godt overens med absolutt alle.
Bare i Norge har Broen fått strålende kritikk. Dagbladet mente den var plettfri, og gav den terningskast 6. For to år siden ble den tildelt «The Crime Thriller Awards», hvor den blant annet danket ut (førstevalget mitt) Homeland. Det kan også nevnes helt på slutten her at dersom dere liker denne serien, kan kanskje den amerikanske versjonen «The Bridge» være et videre godt alternativ. Nye episoder av Broen begynner på NrK1 førstkommende mandag.

Broen1Broen2
4. BREAKING BAD er en serie som ikke nødvendigvis fenger deg ved første blikk, men som man gjerne må gi 3-4 episoder på å komme seg på. Men heng med – dere vil ikke angre! Handlingen dreier seg om den i utgangspunktet så drittkjedelige A4 kjemilæreren Walter White, som blir diagnotisert med lungekreft. Hjemme har han en kone, sønn i tenårene og et spedbarn på vei. I tillegg til å måtte ut med relativt store summer for å dekke cellegiftbehandlingen, ønsker Walter å sikre familieøkonomien sin dersom han eventuelt blir borte en dag, og starter å koke metaamfetamin. Med seg på laget får han den småkriminelle tidligere eleven hans, Jesse Pinkman.
Med sykdommen hengende over hodet mister Walter etterhvert flere og flere av de moralske normene som han hadde fra før av, og blir nå mer og mer kynisk og fryktløs. Han truer, slår og dreper. Og ved å gjøre dette så merker han en kraftfull frihet, helt annerledes enn hva livet på rett side av loven kunne gi han. Veien fra kjemilærer til speedkokk blir et faktum.
Det er uungåelig for seerne av denne serien å ikke la seg bli levd inn og underholdt av disse to typene her, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri før har hatt en såpass stor sympati for en forbryter og en kjeltring noengang tidligere. Man håper jo virkelig ikke at de skal bli tatt!

Breakingbad2Breakingbad4
5. HOUSE OF CARDS er et politisk drama fra 2013, hvor hovedpersonen Kevin Spacey skinner i rollen som Frank Underwood, den kyniske sjefsinnpiskeren i Kongressen som etter å ha hjulpet presidentkanditaten frem til seier, blir snutt for jobben som USA`s neste utenriksminister, og begynner å planlegge hevn i stedet. Underwood og hans apparat tar nå sikte på å senke den sittende makten, med stygt politisk spill. Kevin Spacey`s rollefigur opptrer som en punkltig, manipulativ mesterhjerne med fullstendig kontroll over seg selv og omgivelsene rundt. Med seg på sin side har han blant annet den nesten like maktsultne konen sin, Claire Underwood.
Serien byr på et maktspill uten like, hvor skyggesiden til USA`s politiske stat nærmest blir totalt blottlagt. Noe av det som kanskje skiller House of Cards fra andre typer serier er at Underwood innimellom snakker direkte til oss seere. Plutselig kan han liksom finne på å fortelle oss hva han egentlig tenker, planlegger eller ønsker å gjøre. Man føler seg nesten som en slags flue på veggen. Anbefales!

HouseofCards4HouseofCards3

 

 

Det «skjedde» faktisk

God midtukesdag, og hei til snart-helg-igjen-følelse i kroppen! Vet dere, at nå begynner jeg E.N.D.E.L.I.G å komme meg litt igjen etter helgens «utskeielser og festligheter», og med det mener jeg selvfølgelig IKKE noe som har med alkohol involvert å gjøre.
For de av dere som ennå ikke har fått det med seg, så var altså jeg og tante Berit, aka Knoll og Tott, ute på nye spillopper (les: fjelltur) sammen på lørdagen som var, og siden det ikke gikk sånn helt etter planen (noe det vel streng tatt aldri gjør), der undertegnede endte opp relativ kald og våt i hele kroppen sin, satte det seg noen ordentlig vondter i begge knærne hennes de påfølgende dagene. Tror rett og slett at den uheldige kombinasjonen av kalde og trøtte ledd og muskler, sammen med den litt rare angstlignede følelsen om å kanskje aldri mer skulle få se den lille Toyota-bilen sin igjen, ble en litt for stor påkjenning for en relativ liten skrott.

På mandag fikk jeg og Gøran en ny leveranse fra Godtlevert.no, men siden jeg på forhånd allerede hadde takket ja til en ekstra kveldsvakt inne på Trimteateret på Forus, måtte vi dessverre fint utsette både middagen og kokkeleringene til dagen derpå i stedet (gårsdagen).
Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er blant de beste til når det kommer til middagslaginger og kjøkkentjenester generelt, så når jeg først bestemmer meg for å gjøre det, og rigger i stand en ekstra god middagsrett til mannen en dag kommer hjem fra jobb, da er det jo selvfølgelig alltid ekstra gøy å kunne dokumentere det litt i etterkant i tillegg (les: derav blogginnlegget). Har faktisk en kompis som hadde en så fint måte å se det hele på, for han mente nemlig at dersom man unnlater å poste de hverdagslige øyeblikkene våre på facebook, instagram eller snapchat for øvrig, har de vel egentlig i utgangspunktet aldri funnet sted eller «skjedd».
Som den lille-store filosofen jeg nå engang er, så satte jeg meg ned og tenkte litt på akkurat dette, og kom frem til at det mest sannsynlig var mye sant i vedkommendes ord. Faktumet er jo at det nesten har blitt til en slags ny «trend» i samfunnet vårt nå etterhvert, at de flotte (eller ikke så flotte for den saks skyld) øyeblikkene våre veldig ofte er å finne inne på sosiale medier. Vi har liksom nærmest grodd litt fast i denne lille «besettelsen» vår om å klare å høste flest mulig «likes» rundt forbi, gjerne fra totalt «fremmede», kun for at øyeblikkene våre skal få enda litt mer verdi og bli enda litt mer verdsatt – av oss selv.

Anyways, nok pjatt fra meg! Her kommer noen inspirasjonsbilder fra middagsretten som jeg (ja, nå sier jeg det igjen) LAGET til mannen min i går, delvis fordi at jeg ønsker at flest mulig av dere skal gå inn og trykke «liker» og dermed være med på å booste selvfølelsen min litt, men også fordi at dette er et av disse her små, hverdagslige øyeblikkene mine som jeg faktisk virkelig ønsker skal ha «skjedd».

Håper dere har det fantastisk bra! Fortsatt fin onsdag, kjære lesere ♥.

InspoInspo2Inspo3The magic one

Inspo1Ris kan erstattes med byggrynsris. Bon apetit!

 

The dreamteam

(skrevet på dialekt)

Folkens! Eg og tante har vært ude på fjelltur samen igjen, og denne gongen gjekk turen vår frå Tengesdalsvatnet i Sandnes (Høle), te Bukkanuten via Nonsknuten, vidare te Husafjell og innom siste stopp Dyrafjell. Sjøl om veret ikkje va heilt det stora i går når me begynte, og me såg at det godt konne ligga litt småregn i loftå å trua, så valgte me å stola på YR, og satsa på å komma oss tørrskodde igjennom det heila.
Eg, den såkalla «tureksperten» i dette teamet vårt når det komme te fjelltura og løypeorienteringa, hadde selvfølgeligt satt meg «godt» inn i rutebeskrivelsen av turen på forhånd, og komt fram te at me ville trenga ca 3,5 tima (inkl pausa), før me va i mål igjen. Terrenget va beregna te å ver lett varierande og krevande, men i høgaste grad øvekommeligt. I tillegg, så va eg jo så heldige som for anledningen hadde fått med meg «navigasjonspersonen øve alle navigasjonspersona», tante Berit Lovise, så her konne jo lide og ingenting egentligt gå gale ….
Nå e det vel fysst i ittekant av en tur at en klokt kan lena seg tebage og tenka på kor ufattelig feil det egentligt går ann å ta, og at det kanskje allerede før oppstart burde ha ringt ei bjella om kaos si det va me to som sko ud på tur samen. For e det noge som e sikkert, så e det at meg og tante e ufatteligt flinke te å rota det litt te samen!

BukkanutenBukkanuten1 Bukkanuten2Turen starte selvfølgeligt perfekt, og heilt itte planen. Solå Nelly skinne så fint igjennom skylaget der oppe, og me e begge utstyrt med et skikkeligt godt turhumør. I rutebeskrivelsen på mobilen kan me lesa at stien heilt i begynnelsen av løypå starte bag de svarte toaletthuså, men at den kan ver litt vrien med å finna. Me lokalisere den selvfølgeligt LETT (eller det vil sei at me finne fort ud kor me ska begynna hen, men går oss vilt nogen hondre meter lenger oppe, kor me havne innpå en blindvei, og må snu og gå litt tebage igjen), og begynne oppstigningå.

Bukkanuten3 Bukkanuten4Bukkanuten7Bukkanuten5Bukkanuten8Itte å ha passert en ganske høge klartrevegg med bolta skrudd fast i massen, fortsette me den relativt bratte skråningen/liå oppøve i ca 25 minutt, før det flade ud, og landskabe virkeligt åbne seg. Det fyssta stikrysset med skilting te Bukkanuten hadde me lest at sko komma relativt kjapt når me fysst va komt her oppe, men si undertegnede e altfor opptatt med sjølve bildeknipsingå, og tante, som forøvig hadde fått ledaransvaret te å peila ud retningen for oss, tar feil av nogen oransje-røe lyngklasa og de røde merkene te turistforeningå…. ja, då blir det jo te at me komme oss inn på litt feil vei då. HELDIGVIS, bevegde me oss feil i rektige retning, og komme raskt innpå veien som me egentlig ska befinna oss på. På dette tidspunktet her kan eg huska at me lurte litt på keffor me aldri hadde komt te noge merka stikryss med fleire valgalternativa på, men resonnerte oss fram te at det mest sannsynligt va fordet det enten va blitt tatt ner eller ødelagt.

Bukkanuten6Bukkanuten10Bukkanuten9Bukkanuten11Itte å ha gått i ca 50 minutt får me øya på en liden topp. Vel øvebeviste om at det e dette som nok må ver rondturens aller fyssta delmål (Nonsknuten), klatre me opp, tar oss en velfortjente kaffipause, og udveksle nogen korte setninga om kor ufatteligt fint og flott landskabet her oppe egentligt e.
Itte å ha gått i ca 45 minutt te, og vore innom utallige småe fjelltoppa med varda på, begynne me å bli litt usikre på kor me egentligt befinne oss hen i løypå. Og det va vel ikkje før me kom opp mod den her litt smale, langdradde og spesielle knausen/fjelltoppen som eg konne kjenna meg igjen på udifrå nogen bilde som eg hadde sitt tidligare på nett, at me faktisk konne sei oss fornødde med å ha bestege turens aller fysste delmål; Nonsknuten – bare «litt» itte skjema.
Vidare frå Nonsknuten forsatte turen i et heilt fantastiskt landskab og terreng, kor utsikten nå bare blei bedre og bedre itte nærmare Bukkanuten me kom. Terrenget gjekk litt oppøve, og litt nerøve.

Bukkanuten13 Bukkanuten14
Bukkanuten18Bukkanuten17 Bukkanuten16 Bukkanuten15Itte ca 2 timer gått stilte tante Berit seg så fint opp der i begynnelsen av en nokså store topp, og ba meg legge ud et bilde med følgande ondertekst; «oppstigningå te den alle siste fjellkneikå e i gang». For i besta trunå så va me faktisk på dette tidspunktet her heilt øvebeviste om at me snart hadde nådd toppunktet på turen, og snart sko begynna nerstigningå te parkeringsplassen igjen. 30 minutt seinare posere me så fint begge to på toppen av Bukkanuten, og tar oss litt tid te å fordøye denne spektakulære utsikten som e å finna her.

Bukkanuten24Bukkanuten23Bukkanuten22Bukkanuten21Bukkanuten20BUkkanuten25Nerøvestigningå gjennom urå og ner te dalen og Krosstjørna tar ca 1 time, og me komme nå innpå et nytt stikryss. Her velge me fysst å ha oss litt lønsj før me går vidare.
Akkurat kor lenge det tar før me begynne å innse at me nok ikkje e fullt så nærme parkeringsplassen som det me egentligt trur, kan eg ikkje heilt huska. Men når me nok en gong velge å ta opp mobilen og gå igjennom turbeskrivelsen for å lokalisera oss litt, bide eg plutseligt merke i en setning kor det står at turens høgaste punkt visstnok ska ver oppe på Dyrafjell. Siden ingen av oss vel egentli på dette tidspunktet her heilt konne huska å ha sitt nogen høgare fjelltopp der oppe som me hadde gått på Bukkanuten, blei jo ting bare ennå litt mer merkeligt og uforståeligt.

Bukkanuten19Bukkanuten32Bukkanuten31Bukkanuten29Bukkanuten28Bukkanuten26Vidare på turen valgte me skiltingen te Veraland (dette hadde me faktisk lest oss fram te), og fortsatte denne retningen. Det hadde på dette tidspunktet her begynt å småregna litt, og teorien om at me egentlig ikkje hadde den fjernaste anelse om kor me egentlig befant oss hen, IGJEN, eller kor lenge det va te me va med bilen igjen, måtte bare tast inn øve seg og aksepterast.

Bukkanuten27Itte nye 30 minutt komme me te et nytt skilta kryss. Og det ska eg jammen meg sei dokke, at følelsen, som eg nå hadde der eg stod i regnet og såg på dette skiltet med fjellnavnet på som me så absolutt hadde konkludert med tidligare at me va komt forbi forlengs, va bare ubeskivelige – på alle måda! Heilt ærligt så trur eg dette va et av de øyeblikkå der en ikkje heilt vett om en ska le eller grina. For der, folkens, på en av pinnane som hang og va spigra fast i stolpen som jekk neri jordå, stod søren meg navnet: Husafjell.


(mobilbilder)

Bukkanuten39

I det me begynte oppstigningå te nok et fjell virka det bare som om heile himmelen totalt åbna seg, for nå regna det virkeligt KATTONGA ner på oss! Mens me gjekk oppøve huska eg godt at eg hadde lest i veibeskrivelsen for turen at me måtte huska å snu oss bagøve, sånn at me ikkje gjekk glipp av den fantastiske udsikten som va å finna her. Men på dette tidspunktet her va det bare ikkje gjennomførbart, for ikkje bare regna det så møje at det føltest som om du bokstaveligt talt blei piska RETT i trynet, skåddå va nå begynt å bli såpass tjokke at det ikkje lenger va muligt å se mer enn toppen 10-20 meter framføre deg.
30 minutt seinare når me omsider toppen på Husafjell, og når me fysst har komt oss bort te den store varden med det lilla norska flagget på, e veret såpass grusomt at det einaste som duge litt som dokumentasjon e nogen lynkjappe mobilbilde. Speilreflekskameraet va forlengs pakka neri sekken og putta oppi en påse.
Skåddå ligge på dette tidspunktet her tjokt øve fjelltoppane rondt oss, og stakkar tante begynne sånn smått å bli litt hallnervøsen der hu går. I tillegg så klare me jo selvfølgeligt totalt å mista sporet av de røe turmerke-skiltingane våre, og ende opp med å måtte ta oss en skikkelige mentale pep talk for å komma oss litt tebage te hektene igjen.

Bukkanuten38 Bukkanuten37Frå Husafjell te Dyrafjell må me ner nok en dal, og opp te nok et fjell, og det tar oss vel cirka 30 minutt før me endeligt kan sleppa «jubelen» litt lause og fastslå at me endeligt har nådd turens aller siste fjelltopp. Iskalde i kroppen, heilt gjennomblaude av svette og regn, fodle av syra i beinå og heilt tappa for energi og krefte, stille tante seg så fint opp med varden utpå typpen av Dyrafjellet og smile så tappert te kameraet.

Bukkanuten36 Bukkanuten35På vei nerøve klare eg faktiskt ikkje å holda meg i frå å smila og le litt for meg sjøl, der eg sklir og renne nerøve de superglatte og blaude fjellbergå, nesten litt sånn som med helså som innsats.

Med håndå på hjerta må eg ærligt innrømma at eg ALDRI før har vært så glae for å se den lille, søllgråe toyota-bilen min igjen – nogensinne. For itte 5,5 tima med litt for møje spenning og turbulens enn planlagt for vår del, konne me velfortent klappa oss sjøl på skulderen for en bra gjennførte tur.
På bilturen heimøve, med varmeanlegget på 26 grade og vindusviskarane på full guff, klare me ikkje å la ver å fnisa og le. For det her, folkens, det her e faktiskt bare så typisk oss, det – «the dreamteam».
Kort oppsummert komme me fram te at dette har vore en av de flottaste turane i distriktet som me har vært med på, at den inneholde alt det besta som norsk natur har å komma med, og at terrenget e såpass variert og utfordrande at en egentlig aldri går lei og kjede seg onnaveis. MEN, og dette er et men! Me anbefale absolutt ingen å legga ut på turen viss formålet kun e en korte te middelslange ittemiddagstur, for turen i seg sjøl e veldi krevande te tie, inneholde mange bratte opp -og nerstigninga, og e veldi våde og glatte fleire plasse. Husk å sett av GOD TID i forkant og velg dage der veret e en smule mer stabilt enn det det va for vår del i går.
På nydelige tørre og fine høst -og sommerdage er dette definivt vårt aller flottaste turtips i distriktet te nå.

God søndag, folkens! ♥

Bukkanuten33

Tur til Storaberget

Gooooooood mandag, folkens! Har dere det bra? I helgen var jeg ute på nok en fjelltur, denne gangen sammen med tante Berit og Gøran, så nå er jeg supergira på å dele turtipset med dere. Jeg har jo virkelig blitt rene turvandrer-entusiasten i det siste, og tror selv at det har noe å gjøre med den fantastiske roen som man finner ute i naturen, med kamera godt plassert i den ene hånden på jakt etter nye motiver å knipse, mens svetten bare renner nedover langs ryggen (♥).

Helgens fjelltur til Storaberget nær Hommersåk (i Sandnes) er et populært turtips, og passer perfekt til deg som ikke ønsker seg en så altfor lang løype, men som samtidig gjerne vil få oppleve flott natur, i et lett krevende terreng og med interessant historie av eldre og nyere kulturminner oppover langs stien. Dessuten er den 360 graders brede utsiktsvinkelen på toppen av fjellet virkelig noe helt for seg selv.
Turen til Storaberget tar ca 3 timer (inkl pauser), men er man av den spreke typen kan en runde rundt Grindavatnet legges til som ekstra løype. Da unngår man å bruke samme stien ned som man gjør opp, og får en rundttur i stedet. Dette tar ca 1-1,5 time ekstra.

Fra Sandnes følger dere riksvei 13 og senere fylkesvei 516 mot Hommersåk. På bakketoppen etter veikrysset mot Ims (som dere forøvrig fortsetter rett fram i) svinger dere til høyre like før skiltning til Li. Dere kan enten parkere på grusplassen rett etter innkjørselen, eller kjøre ned bakken og parkere ved turtavlen framfor driftsbygningen på venstre side. Pass bare på å ikke sperre opp for gårdstrafikken.

Storaberget21
Fra parkeringsplassen følger dere grusveien nedover, forbi grustaket på venstre side, og gjennom grinden i enden av bakken. Dere vil nå kunne se Storaberget rett foran dere på høgre side. Følg så traktorveien videre til venstre langs med gjerdet, over beitemarkene, og oppover mot lia. Murbygningen som etterhvert dukker opp blant trærne er et rensebasseng som tyskerne under andre verdenskrig bygget i sammenheng med vannverket oppe ved Grindavatnet. Dette skulle fungere som en forsyning til Sola Flyplass.

Storaberget1Storaberget4Storaberget3Videre oppover kommer man etterhvert til et skiltet kryss. Da kan man enten velge høgre (mot Storaberget), eller venstre (mot Grindavatnet) og få en litt lengre tur i kroppen. Vi valgte førstnevnte #fordiviegentligerganskesålateavoss

Storaberget5Oppe ved det første Lomstjørnet går turen videre over demningen og fortsetter på venstre side av vannet.

Storaberget8Storaberget7
Etter hvert som man kommer oppover fjellet, åpner landskapet seg og man får en utrolig flott utsikt. Storaberget er kjent for å være et godt utsiktspunkt, og dette får man virkelig oppleve på toppen (342 moh). Husk å ta dere bryet med å skrive i turboka som ligger i postkassen ved varden.

Storaberget9 Storaberget19
Storaberget22Storaberget10Storaberget12Storaberget13Storaberget14Storaberget16Storaberget17Storaberget18

Da gjenstår det bare for meg å få ønske dere en riktig GOD TUR ♥. Husk fjellsko – og for guds skyld ikke glem kaffekoppen!

I`m back!

Hei bloggen! Da tror jeg jammen at det er på tide med et nytt blogginnlegg, dere (det er jo tross alt bare 3 mnd siden sist….), og hva er vel bedre enn å kickstarte det hele med et ordentlig bra turtips! Denne helgen har virkelig vært den store fjellvandrer-helgen for min del, for på lørdag var jeg ute og gikk sammen med min kjære tante Berit, og i går var det pappa som var med som turkamerat (♥).

_MG_6227Gårsdagens løype via Jødestadfjellet og Skjørestadfjellet til Resasteinen er virkelig en turanbefaling fra meg til dere, for ikke bare er den sinnsykt flott med sine idylliske svaberg, Dalevatn og frodige skogsparti, den kommer også med noen helt spektakulære utsiktsopplevelser på flere steder av runden. I tillegg er den faktisk akkurat passe lang og krevende, og passer like bra til ettermiddagstur som den gjør til ekte norsk søndagssyssel. Turen alt i alt tar 2-3 timer (ikke inkl.pauser) og forbrenner ca 2-3 store pizzastykker…..

Fra Sandnes følger dere riksvei 317 langs Gansfjorden helt til endes på Dale. Ved snuplassen tar dere til høgre, deretter venstre, kjører inn mellom bygningene, velger høgre ved infotavlen, til venstre like etter grusbanen, og parkerer på parkeringsplassen (logisk nok) i enden av veien.

_MG_6224Fra bilen følger dere skiltning «Dalevatn» – en 15 minutters spasertur fra selve parkeringsplassen. Om sommeren er dette området virkelig en ordentlig bortgjemt badeperle!

_MG_6112_MG_6109Fra Dalevatn går turen videre oppover Jødestadfjellet, og «blodslitet» her. Følg skiltning «Resasteinen». Dette partiet er definitivt det aller mest krevende på hele turen, og tar ca 20-40 minutter. Alt annet tenker jeg bare er umenneskelig! Den fantastiske naturen og utsikten på vei oppover stiger bare i takt med høydemetrene.

_MG_6129_MG_6134Fra Jødestadfjellet og videre mot Skjørestadfjellet er terrenget betraktelig mye lettere, og man kan nå virkelig ta seg tid til å nyte den fantastiske utsikten som følger en bortover langs stien. Etter ett par møtende varder befinner man seg på toppen av Skjørestadfjellet, og kan nå oppleve flyvrakrestene her (se skiltning). Dette er kun en liten avstikker på ett par minutter, og er absolutt verdt å få med seg.

_MG_6149_MG_6157_MG_6159Fra Skjørestadfjellet går turen videre til rundens siste delmål; den populære Resasteinen. Siden det ofte kan være ganske værhardt både oppe på Jødestadfjellet og Skjørestadfjellet, kan det være lurt å legge matpausen til her i stedet.

_MG_6167 _MG_6176 _MG_6180
Fra Resasteinen og ned til parkeringsplassen (Dale) igjen tar det ca 30 minutter.

_MG_6094
Husk fjellsko, følg alltid de røde T`ene og ha en riktig GOD TUR, folkens! ♥

 

 

Rumpebukser

God mandag ♥. Fy søren så sliten jeg er etter helgens gøyale festligheter og bryllupsfeiring. Tror heller ikke at den 2 timer lange styrke- og kardioøkten min i går gjorde det noe særlig bedre, men jeg kjente bare på kroppen at den måtte ut og beveges. Siden det står treningsfri på planen min i dag skal jeg bare kose meg hjemme med huslige sysler – i eget tempo. Senere tenkte jeg å kjøre nedenom platasjen og kjøpe noen påskelinjer til utendørs bruk. Ellers spiser vi granola til den store gullmedaljen her i huset, så i kveld blir det mekking og laging av nye porsjoner.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det gjerne igjen. Er det én bukse som jeg anbefaler dere alle til å ha et eksemplar av i skapene deres, så er det weightless sine (ja jeg kaller de) rumpebukser. Det er få plagg som får meg til å føle meg såpass fit og vel som akkurat disse. Det at buksene er superkomfortable og sydd på en måte som fremhever stussen i tillegg, er jo bare en bonus. Jeg bruker de til absolutt alt, og har ikke tall på hvor mange varianter som finnes i klesskapet hos meg. Samleobjekter! Buksene er like fine til hverdags som de er til fest. Dagens anbefaling! Fortsatt fin mandag, kjære lesere ♥.

Weightless Weightless1 Weightless2

 

En klok dame

«Uten mat og drikke duger helten ikke», sa alltid mormoren min, og hadde selvfølgelig HELT rett i dette. I dagens lille innlegg minnes jeg deg (♥), og legger ut mine spiste måltider denne tirsdagen. Har jeg ikke blitt flink (??) …

Mat1
Frokost: Bjørn AXA økologiske havregryn med melk (økologisk), banan (økologisk), blåbær, bringebær, kanel og sitronmelisse (planten kan jo ikke bare stå til pynt på kjøkkenet).

Mat
Lunch: Pastasalat med diverse grønt, paprika, løk, mais, agurk, linser, oliven og egg.

Mat4
Hey! Hvor kom denne fra (??) Du ditt snikende lille snacksmåltid…

Mat5
Middag: laks (helst økologisk), gulrøtter, løk og erter. Enklere blir det ikke!

Mat2Til kvelds blir det mager kesam m/fun light, hjemmelaga granola, jordbær, tørket frukt og bær (aprikos, mango, blåbær, tranebær), kokos og en kopp med Earl Grey økologisk te.

Håper dere har det bra! Forsatt fin tirsdag, godtfolk ♥.

 

 

 

Granola

Mandag – alt annet enn blåstygg for min del. TENK å få muligheten til våkne opp til en helt ny uke, frisk, rask og med helsen i god behold, til de som man er så glad i. Jeg er jammen meg heldig!
De siste par dagene har jeg startet morningene mine med en hjemmelaga variant av granola. Ikke bare er den utrolig smakfull og god, den er også mitt personlige lokkemiddel til å virkelig komme meg opp av senga om morningene og kickstarte de nye dagene med. Her til hus går den ned på høykant, og sammen med en god kopp med kaffi, er dette hva jeg kaller en «uslåelig vinnerduo».
Oppskriften får dere her. Gledelig mandag og ukesstart, fine lesere ♥.

Granola
Dette trenger du: 350 gram (økologiske) havregryn ♦ 70 gram solsikkekjerner ♦ 70 gram sesamfrø ♦ 70 gram mandler (skivet) ♦ 70 gram valnøtter (grovt hakket) ♦ 70 gram hasselnøtter (grovt hakket) ♦ 25 gram brunt sukker ♦ 2 klyper maldonsalt ♦ 1,5 dl eplejuice (eller annen fruktjuice) ♦ 2 ss honning ♦ 1 ss smør ♦ 75-100 gram tørkede frukt og bær (eple, aprikos, mango, tranebær, fiken etc.)

Granola1
Granola2Rør sammen alt det tørre med unntak av sukker, salt, tørket frukt og bær. Ha eplejuice, smør, honning, sukker og salt i en kasserolle, og varm opp til alt er oppløst. Hell blandingen over det tørre, og rør godt sammen. Fordel granolaen jevnt over på et stekebrett (husk bakepapir), og sett inn i ovnen. Stekes midt i ovnen på 140 grader (vanlig over- og undervarme), i 50-60 min. Rør hvert 10-15 minutt. Avkjøl på rist og tilsett tørket frukt og bær. Serveres med melk, yoghurt, skyr eller kesam og friske frukter og/eller bær. Strø gjerne litt kokos og mørk sjokolade over på toppen.

Granola4Granola3
                                                                         bon appétit

 

Pssssst!

Gledelig torsdag, godtfolk! Titter bare innom for å gi dere et aldri så lite, ja faktisk, juletips. Men hysjsjsjsjsj. Ikke si det bort! For januar er som kjent tiden, og måneden, for å gjøre de virkelig store kuppene. Dette gjelder også accessories og stæsj tilknyttet julen og julehøytiden. Er du heldig kan du faktisk få med deg noen ordentlige skatter til sterkt reduserte priser.
I sist uke kom verdens snilleste mamma hjem med et komplett Porsgrund nisseservise til meg og min søster. Hvor heldige er ikke vi! ♥ Jeg har aldri vært videre kjent for mine stemningsfulle og lystbetonte julebord, så dette kjenner jeg virkelig at jeg gleder meg til – når den tid kommer….
Nisseserviset fra Porsgrund er og forblir en tidløs klassiker! Hvert år dukker de skøyeraktige nissene opp i tusenvis på tusenvis av norske hjem, og bidrar til å skape nye tradisjoner generasjon etter generasjon. Selv er jeg både vokst opp og godt kjent med de norske fjøsnissene – som for øvrig er inspirasjonen bak dekoren på serviset.  Visste dere forresten at de ble tegnet i 1909, av fabrikksjefen til Porsgrund sin egen datter – 11 år gamle Sigrid Rachlew.
Inne på glassoginterior.no finner dere nå nisseserviset for salg på 50% rabatt. Dette anbefaler jeg virkelig å benytte seg av, før fullprisen trer i kraft. Fortsatt fin torsdagskveld ♥.

Gull og grønne skoger

God kveld i stugu, kjære lesere ♥. Da er ukens siste arbeidsdag offisielt over for denne frøkna, og langhelgen #hjerteligvelkommenskaldenvære. Også på en torsdag a` dere! Faktisk bare en av mange fordeler med det å være selvstendig næringsdrivende, hvor en selv påvirker både arbeidstid og mengde.

I dag tenkte jeg å skrive litt om ulike typer hudpleieprodukter. For er det noe vi mennesker virkelig er flinke til, så er det å bruke en hel haug med tid og ressurser på kosmetikkverdenens utallige ”mirakelkurer”. Jeg var selv et lett bytte for alle de lokkende slagordene, og har opp igjennom årene brukt flaut mye penger på dette. Så der har dere meg; en 30 år gammel jærsk budeie med en opparbeidet spisskompetanse innenfor fagområdene bomkjøp og lureri. Fordelen må jo eventuelt være at man faktisk lærer noe av det etterhvert, og opparbeider seg en såpass bra faglig kunnskap og erfaring at det blir lettere og lettere å luke ut hva som er troverdig og faktisk funker.
Når jeg tenker tilbake, på den skrøpelige 18 år gamle blonde jenta i Tax Free`en på flyplassen i Amsterdam, som streng tatt ble rundlurt til å kjøpe et gullserum fra La Prairie til den nette sum av 6000 kroner, må jeg faktisk le. Alt jeg ville var jo å bli kvitt kvisene mine. Tenk viss noen, med baller, hadde stått frem og fortalt meg at den hormonelle ubalansen i kroppen, det forferdelige kostholdet mitt og det minimale inntaket med vann var de eneste «kremene» som jeg behøvde å konsentrere meg om for øyeblikket…..

I tenårene var jeg mye plaget med kviser. Hudpleieseriene som jeg så varmt fikk anbefalt fra ulike fagpersoner var blant annet Babor, MD Formulations, Chanel, Clinique, Exuviance, Vichy fra apoteket. INGEN holdt hva de lovet. Jeg satt igjen med like mye kviser som før, om ikke mer, og en betydelig slankere lommebok.
Én hudpleieserie er dog verdt å nevne. For i en alder av 25 ble jeg endelig kvitt kvisene mine ved hjelp av Proactiv. Og i ettertid har flere av mine nærmeste venner og bekjente også følget disse anbefalingene, og blitt kjempefornøyde. Dette er den rimeligste av alle hudpleieseriene jeg noen gang har prøvd og de holder virkelig det de lover. Selv den dag i dag supplerer jeg gjerne med Proactiv produktene når jeg føler at jeg har behov for det. Har du eller kjenner du noen som sliter med kviser/uren hud kan dette være et veldig godt alternativ. Tommel opp og terningskast 6 fra meg!

I løpet av de siste par årene har huden min forandret seg, noe den som oftest gjør med de fleste av oss. Behovene blir annerledes, og nye innkjøp må foretas. Huden min har gått fra å være uren, porete og ungdomslig, til å bli mer tørr (vintertørr) og mangel på glød. Noen som kjenner seg igjen? Etter å ha prøvd ulike typer hudpleieprodukter (La Prairie, Elixir, Caviar by Switzerland, Matis, La Roche Posay, Dermalogica) har jeg landet på en dansk serie fra Beauté Pacifique, som jeg for øvrig er utrolig godt fornøyd med. Øyekremen deres går under kallenavnet «Botox på boks», og har en såpass RÅ og oppstrammende effekt at jeg kleiser like gjerne noen dråper på stumpen min også, når jeg først er i gang om kveldene. Denne serien inneholder ulike typer kremer og stæsj så her er det bare å forhøre seg med en fagansvarlig. Personlig kan jeg på det sterkeste anbefale søteste Gry på Harmonia i Sandnes. Hun er kjempeflink, har bøttesvis med erfaring og hjelper deg gjerne med å finne de riktige produktene tilpasset din hudtype.

Dagens visdomsord: «det er ikke gull alt som glitrer».
Ønsker alle en forsatt fin torsdagskveld. Håper dere har det bra! ♥