Kategori: Tips

Løpesmerter

I fjor sommer så begynte jeg å løpe igjen for fullt. Eller det vil si for fullt, og betraktelig mye mer, enn hva kroppen min var vandt med å gjøre de siste 4 årene. Frem til da så hadde hovedprioriteringen min vært styrketrening, og det å skulle klare å få seg litt mer kjøtt på «stankelbena», som flere av de rundt meg ofte pleide å si.
Det skulle vise seg å bli en endringens dag for meg, og nok akkurat det lille ekstra som skulle til for at jeg valgte å legge om treningsregimet mitt. Episoden fant sted en vakker vårdag i mai (klisje eller ei), hvor jeg heseblesende og svært så tungpustende var på vei opp trappen på gymmet, for nok en ny styreøkt her. Den ubehagelige og lite tilfredstillende følelsen av å måtte kjenne at sin egen, i utgangspunktet så spretten kropp, hadde blitt seigere, tyngre, for ikke å snakke om betraktelig mindre bevegelig (til tross for flere stretching-økter i uken ved siden av), var ingen god følelse, og virkelig noe som jeg hadde gått kjent på i lang tid. Etter mitt hode, utelukkende et resultat av en altfor monoton og ensidig styrketrening. Jeg kødder ikke (og dere må gjerne le) når jeg sier det at innvendig så føltes det ut akkurat som de her kjempestore muskuløse bamsene som man ofte finner spradene rundt på de ulike gymmene, og som ser ut til å ikke klare å løpe en eneste meter med alt som de har å bære på (undertegnede skjønner forøvrig godt at det nok fra utsiden av ikke helt ble oppfattet slik).

Nei, på denne dagen, dere, så bestemte jeg meg faktisk for å ta handlingen i mine hender, og løpe meg en tur ute i det fri i stedet. Er det forressten for ærlig, og rett frem forklarende, å si det at hele løpeturen føltes som en evig stor og befriende orgasme … At følelsen av å ha trent innendørs med vekter i flere år, for så å komme ut i skogen og ordenlig få strekke litt på bena ga meg frysninger herfra og helt opp til månen …
Det kan nok sies at jeg ble relativ bitt av basillen, løpe-basillen som jeg så fint kaller det, og at ukedagene mine fremover (for ikke å snakke om månedene) ble fylt opp med kondisjonstrening utendørs, gjerne over lengre distanser og veldig ofte på bekostning av selve styrkedelen. Fra å ha vært en total anti-løper-styrke-elsker i veldig mange år, gikk jeg nå over til å utføre kondisjonsøkter på både 3, 4 og 5 ganger i uken. Og det var rett og slett DRITGØY!

Nå er det vel kanskje først i etterkant at man kan sette seg på sin skyhøye hest, være litt etterpåklok, og innrømme at det nok mest sannsynlig ikke var det smarteste sjakktrekket å begynne så brått. Hodet og den psykiske delen av meg var jo virkelig med fra begynnelsen av, men hva med resten … Hva med den sinnsykt betydningsfulle fysiske delen av kroppen min, og dens evne til å tåle de bråe og forholdsvis nye endringene …
Etter ca 2 måneder med kontinuerlig løping utendørs, så begynner smertene i leggene å gi seg til kjenne. De vonde og ubehagelig trykkende følelsene oppstod somregel alltid på baksiden/utsiden av leggen først, for så å bevege seg sakte men sikkert fremover etterhvert. Etter de ekstra lange og tidkrevende turene mine så kunne jeg opptil flere ganger finne meg selv liggende hjemme på gulvet, med tårer i øynene og isposer på begge bena. Kroppen min begynte virkelig å protestere. Det ble for mye – for raskt.
Jeg har absolutt ingen telling på hvor mange ganger jeg sa til meg selv at dette mest sannsynlig bare var midlertidig, og at dersom jeg nå bare holdt en stø kurs fremover, og fortsatte på akkurat samme måten, så ville smertene i aller høyeste grad bare forsvinne av seg selv. Kanskje burde jeg allerede her ha hevet blikket mitt litt mer når jeg først var på jobb, og tatt mer lærdom av sitatet som så fint stod skrevet på veggen – by Albert Einstein: «Insanity is doing the same thing over and over again, and expecting different results».
Det skulle dessverre gå langt flere måneder til før redningen viste seg for meg. Nå hadde smertene eskalert til både kneledd og hofte i tillegg.

Etter en solid leksjon og pep-talk fra en tidligere kollega av meg, så begynte jeg sakte men sikkert å innse galskapen oppi det hele. Vedkommende ga meg en ordentlig «skjennepreken» og oppvekker på hvorfor jeg mest sannsynlig hadde det så vondt. Det aller første som jeg ble bedt om var å skifte sko. Håpløsheten selv om det å klare å prestere og løpe på ett par med lette Nike treningssko, uten noe særlig demping i, kunne faktisk ikke understrekes nok. Variasjon var viktig. Det å ikke bare gjennomføre de samme løypene/rundene, på akkurat det samme underlaget, men å heller prøve å variere litt mer (asfalt var forøvrig HELT utelukket). At jeg videre måtte prøve å kombinere langkjøringen min med andre kondisjonsvarianter, slik som for eksempel kortere intervalløkter. Jeg ble også minnet på viktigheten av å forsette med styrkeøktene mine, og å huske på det at en god oppvarming er gull verdt uansett treningsform.
Tilslutt så ble jeg bedt om å trappe det hele ned, tilpasse løpemengden min til et nivå som kroppen for øyeblikket var komfortabel med, og heller øke på gradvis etterhvert.

I tillegg til alle disse gode rådene (som jeg forøvrig satt utrolig stor pris på), så kom jeg over en artikkel i et treningsblad, hvor en ekspert anbefalte å holde godt på varmen rundt legger og knær under løping. Og det sier jeg dere, at følelsen etter å ha løpt sin aller første løpetur med vedformulerte råd skrevet bak øret, nye sko og legg -og knevarmere på, kan faktisk ikke beskrives med ord. FOR en forandring og løpeglede igjen!
Varmerene tar jeg forøvrig alltid på ca 15 minutt før jeg skal ut og løpe, og holder både knærne og leggene mine komfortable.
Den dag i dag så løper jeg nok like mye intervaller (om ikke mer), som det jeg gjør lengre distanser, og lar absolutt ingenting skje på bekostning av selve styrkedelen. Leksen min lærte jeg dessverre på litt den ubehagelige og vonde måten, men forhåpentligvis så kan det kanskje hjelpe flere av dere til å ikke gå i den samme fellen som meg.
Det hører også med helt tilslutt å nevne det at fordi om dette er tips og råd som har hjulpet meg selv – i alle høyeste grad, så er det ikke dermed fast bestemt at det vil være noen fellesnevner for samtlige av dere. Smerter og problemstillinger knyttet til legger, knær og hofte er så utrolig dypt sammensatt, for ikke å snakke om individuelt ulike, at det ville være en stor feil av meg å skrive at det kom til å hjelpe dere alle.
Her kommer noen bilder av skoene som jeg bruker å løpe på den dag i dag, i tillegg til de gode og varme beskytterene. God torsdag, kjære lesere ♥.

Løping4 Løping3Løping2Løping1Løping
Asics GT-1000

Forandring fryder

God torsdag ♥. Har dere det bra? På tirsdag så hadde jeg den andre timeavtalen hos den relativ nye frisøren min, og opplevelsen nok en gang kan ikke sies for å være noe annet enn utrolig bra, og svært så tilfredstillende. Etter flere år som trofast kunde på en frisørsalong her på Bryne, så kjente jeg rett og slett at jeg var klar for litt nye impulser. Det store spørsmålet og den nyskjerrige følelsen om det virkelig fantes noe annet der ute som jeg kom til å bli fornøyd med, og eventuelt hvor i alle dager dette skulle være, surret inni meg i flere uker i forkant før jeg endelig bare bestemte meg for å «go for it».
Alle som har vært fast kunde på den samme salongen i flere år etter hverandre, og som nærmest har fått et slags type veninneforhold med frisøren, vet hvor vanskelig det kan være å bare skulle avslutte det hele, og bryte med alt av kjente tradisjoner. Snille, gode og alltid så omtenksomme Tone på Hans og Grete har virkelig hjulpet meg opp igjennom årene, med alt fra problemstillinger knyttet til hår og farge, til mer privatliggende temaer. Av og til så kan man jo ikke annet enn å nesten synes litt synd på de utsatte frisørene våre, som stadig blir bombardert og overøst av alle mulige slags psykolog-lignende følelser – enten de vil det eller ei.
Det som nok startet det hele for meg var etter en samtale med en tidligere kollega, som snakket så varmt og så flott om en liten «one-of-a-kind» frisørsalong, beliggende i Sandnes. Etter å ha gjort litt research på egen hånd så fant jeg også ut at «ryktet» ville ha den til å være i en klasse helt for seg selv, og at teamet som jobbet her både var faglig dyktige og utrolig serviceinnstilte. Noen skrev til og med at menneskene på Made in Heaven var av en helt egen, spesiell sort …
Eier (eller kanskje det er deleier? …) av salongen, Mette, var frisøren som jeg booket meg inn hos den aller første gangen, og for meg så ble det virkelig en fulltreffer på alle måter. En mer fagsterk og dyktig, men samtidig så ydmyk og snill frisør/person tror jeg jammen at man skal lete lenge etter.
På tirsdag, mens jeg forøvrig satt der og ventet på at stripene skulle bli ferdig (kan vel streng tatt sammenlignes med følelsen av å måtte sitte og se at maling tørker), så overhørte jeg en samtale hvor det ble nevnt at salongen var nominert i kategorien beste frisørbedrift 2016, og at det bare var 4 (!!) salonger i hele landet som var med i akkurat denne klassen. Herrepitter, så utrolig gøy, da! Man føler jo virkelig at alle inntrykkene som man sitter inne med blir forsterket, når man blir gjort oppmerksom på at det finnes mengder av mennesker der ute, for ikke å snakke om en fagjury, som mener akkurat det samme som deg.

Denne gangen så valgte jeg å farge håret mitt litt mørkere, og må nok ærlig innrømme at det i etterkant føltes hakket mer komfortabelt nå, enn det gjorde sist gang når jeg prøvde meg på stuntet. Tror rett og slett at en viktig ting som akkurat dette (iallefall for meg som er over middels interessert i utseende), rett og slett bare må få gå seg litt til over tid. Sist gang da jeg prøvde meg på det samme så fikk jeg jo bokstavelig talt hjerte-sjokk hver gang jeg gikk forbi speilet, og endte selvfølgelig fint opp med å bare bleke det tilbake igjen etter en drøy ukes tid. Mette sa så fint til meg på tirsdag at hele gløden og den gode fargen i ansiktet mitt kom mye bedre frem nå når jeg er litt mørkere, og det må jeg faktisk si meg ganske så enig i. Noen knakende dårlige selfie-bilder tatt med mobilen får dere her.

Frisør4Frisør5Frisør3Tenkte også å nevne sånn helt på tampen her i dag, at til de av dere som bruker silversjampo til vanlig innmellom vaskene, så har jeg nå et enda bedre alternativ å komme med. Selv så har jeg brukt Loreal sin Silver Gloss Protect System så lenge jeg kan huske, men har nok alltid følt at håret har blitt kjølnet noe unøyaktig til tider. I tillegg så har jeg også opplevd at den kan være relativ hard mot den sensitive hårbunnen min.
Shu Uemura heter det nye underverket som jeg har anskaffet meg, og denne her er bare utrolig bra, dere. I tillegg til å være både skånsom og mild for hodebunnen, så lysner den virkelig HELE håret nøyaktig hver eneste gang, og etterlater ingen lysere (les: lilla/blå partier. Shu Uemura er rett og slett en kur som skal i håret etter selve sjamponeringen, og som skylles ut etter ca 5 min.
Merk dere at selv om dagens lille innlegg flommer over av superlativer, så er det ikke blitt sponset eller avtalt på forhånd, og kun ment som en frivillig hyggelig gest – fra en ekstremt fornøyd og tilfredstilt kunde.

Frisør2

Dagens middagstips

God tirsdag! Vet dere, at jeg glemte jo helt i mitt forrige blogginnlegg å fortelle dere om hva vi gjorde på lørdagskvelden. I åtte tiden så gikk nemlig jeg og Gøran og broremann Runar opp til søster og Alfi, hvor vi lagde deilig hjemmelaga nachos med guacamole og rømme og full pakke. Noen av oss hadde seg ett par rødvinsflasker på deling, mens andre hadde mer enn nok med kun den ene cideren … Etter maten og litt skravling så satte vi oss ned og spilte den originale versjonen av Bezzerwizzer – et kjempekult kunnskaps/quizspill som passer like greit å gjøre sammen med venner, som det gjør med familien på hytta. De ulike spørsmålene vil jeg nok beskrive som godt over middels utfordrende og vanskelige, så her kan det helt klart være en fordel å spille flere sammen på lag. Trenger jeg forressten å opplyse dere om hvem det var som stakk av med seieren tilslutt, og ble «the true winning team» …. Jepp! Jeg og Gøran var de to som passerte målstreken aller først, og som endte opp med å gruse både broremann Runar og søster Anita som et av lagene, og den «ufordragelige» bedreviteren Alfi, aka Alfonso, som et annet. Undertegnede selv var jo i tillegg den som avgjorde det hele, med sine utsøkte naturvitenskapelige ferdigheter (if I may). Det siste spørsmålet lød som følger; «hvor mange kubikkcentimeter er det i en liter», og det impulsive svaret på «TUUUUUSEN» (!!) kom jo nesten før jeg i det hele tatt hadde fått tenkt meg ordentlig om. De andre lagene betegnet det hele som ren nybegynner flaks. Men selv så velger jeg nok heller å basere det på det skolelyset som jeg engang var, og alle de titalls timene som jeg faktisk har brukt opp igjennom årene på både lekser og oppgaveløsninger og fordypninger i skolebøker. Jeg benytter forøvrig denne gylne anledningen så pent, til å gjøre samtlige av dere oppmersomme på at 6 i mattematikk og natur og kjemi, dessverre ikke er noe som har kommet av seg selv, men som heller er et resultat av beintøff jobbing og stå-på-vilje. Kjære pappa; TAKK for alle årene som du satt med meg når jeg trengte hjelp med skolearbeidet og prøvene. Jeg ser nå den dag i dag at det ikke bare var forgjeves.
Anyways, spillet bør dere så absolutt teste ut, og jeg regner med at det kan kjøpes i de fleste bokhandlerbutikkene rundtforbi. Koster ca femhundrelappen.

Bezzerwizzer

Nå kommer Gøran straks hjem fra jobb, og da står det kremet pasta med laks, brokkoli og erter på menyen. Et godt middagstips til dere i morgen, kanskje? Ønsker alle en forsatt fin (og iskald) vinterdag!


Kremet pasta med laks, brokkoli og erter

Dette trenger du til 2 porsjoner):
♦ 300-400 g salmalaks
♦ Fullkorns pasta farfalle (etter ønske)
♦ 1 liten brokkoli
♦ 1 neve med frosne erter
♦ 1,5 dl kremfløte
♦ 1 neve med reven gul ost
♦ Hakket bladpersille
♦ Salt og pepper
♦ 1/2-1 hvitløksfedd

Del laksen i biter og stek den i en ildfast form i ca 30 min, på 200 grader. Husk salt og pepper! Kutt opp brokkolien i små bunter og finhakk hvitløken. Legg pastaen i en gryte (husk salt) og kok etter anvisningen på pakken. Varm opp fløten forsiktig i en gryte (den skal ikke koke), sammen med hvitløk, ost, urter, salt og pepper.

Ha brokkolien og ertene oppi sammen med pastaen 1-2 minutter før den er ferdig, og sil av vannet i etterkant. Bon apetit! ♥

Tips til intervalltrening

Treningsmessig så består ukene mine nå for tiden av 3 fullkropps styrkeøkter, 1 times pilates og 2 utholdenhetsvarianter. Når det kommer til sistnevnte så foretrekker jeg nok aller mest å løpe utendørs i det fri, selv om været og skotøyet dessverre setter sine begrensninger til tider. Jeg har i utgangspunktet aldri vært særlig fan av langkjøring innendørs på mølla, og finner det nok alltid veldig fascinerende hvordan noen mennesker bare ser ut til å klare og motivere seg i timesvis med akkurat dette. På tirsdag denne uken så løpte jeg forøvrig ved siden av en person som var godt i gang med sine nittiende (!!) minutter med på mølla, og som overhodet ikke så ut til å ha planer om å avslutte enda. Gosh! Er det bare meg, eller synes dere også at dette er en relativ lang tid å bedrive innendørsløping på? Selv kjente jeg jo bare hvordan den umotiverende og drittgørre følelsen kom sigende på mølla mi ved siden av etter kun ett kvarters tid …

Til vanlig når været er mildere og det ikke er så mange isbelagte stier rundt forbi, så pleier somregel alltid jeg og tante å løpe sammen. Det å få lov til å være ute i naturen, med ordentlig frisk og god luft nedi lungene, omringet av det rike og utrolig vakre skogspartiet og vannområdet som vi løper i, kan faktisk ikke sammenlignes med noen annen form for innendørs aktivitet, spør dere meg. Her snakker vi ordentlig balsam for både kropp og sjel.

En av de få utholdenhetstreningene som jeg synes er helt «ok» å gjøre innendørs innimellom (ja, for man kan jo ikke bare snakke nedlatende om den gode mølla), er ulike varianter av intervalltrening. Selv om dette selvfølgelig helt greit kan praktiserer utendørs også, så føler jeg nok personlig at jeg har desto bedre kontroll og oversikt når jeg løper inne med displayet foran meg i stedet. Noe av det som jeg liker aller best med denne formen for trening, er at det er relativt kjapt gjort å gjøre, i tillegg til å være en veldig effektiv og grei måte å trene opp kondisjonen sin på.
For de av dere som lurer litt på hva intervalltrening egentlig er, så dreier det seg i bunn og grunn om en veksling mellom arbeid og pauser, høyintensivitet og lavere.
Her kommer 3 av mine desidert best likte intervalløkter.

♦ Den første varianten er nok allerede godt kjent for flere av dere, og kalles 4×4. Her løper man i 4 minutt på en relativ høy hastighet (alt er selvfølgelig realtivt), for så å ta det roligere i de neste 4 minutt. Det hele gjentas totalt 4 ganger.
Om man jogger lett i pausene, eller bare gå, velger man selvfølgelig helt selv, men man skal allikevel være klar over at intensiteten i de hurtige minuttene ofte blir noe redusert ved førstnevnte. Selv så liker jeg nok aller best å kjøre meg ordentlig ut når det virkelig gjelder, og heller ta det litt roligere igjen i pausene.
Hastigheten i de høyintensive dragene setter jeg alltid lik, og øker eventuelt mer til neste gang jeg gjennomfører økten.

♦ Den andre intervallvarianten er nok den som jeg liker aller best av de alle, og kalles for 12×1. Her føler man virkelig at man får strukket godt på bena og gitt jernet. Det hele går ut på å løpe 1 minutt så raskt som man bare klarer (selv om man alltid skal ha i bakhodet at det skal gjentas totalt 12 ganger), for deretter å senke farten ned til stillestående/gange i 1 minutt. Også her pleier jeg å kjøre de hurtige dragene med lik hastighet, men dette er selvfølgelig helt opptil hver enkel å bestemme.

♦ Den siste varianten som jeg ønsker å skrive noe om, er en økt som jeg nok dessverre ikke kjører så mye av, men som allikevel fortjener en plass her på listen. 45/15 handler om å løpe bånn gass i 45 sekund, for deretter å hvile i 15 sekund. Gjentas det hele for eksempel 10 ganger totalt, så har man gjennomført en intervalløkt på kun 10 minutter. Og akkurat dette må vel sies å være innafor, dere.

Før jeg runder av så har jeg lyst til å komme med én kardioøkt til, selv om den nok streng tatt ikke kan betegnes som noen «intervalltrening». Selve økten går ut på å løpe en distanse på 3 km – på kortest mulig tid. Man starter med å sette hastigheten på det som man tror kan være en grei fart å begynne med, og øker heller på etterhvert. Min uskrevne lille regel om at hastigheten godt kan økes underveis, men ikke reduseres, forhindrer at man starter for brått og ender opp med å måtte skuffe seg selv underveis. Konkurrer mot dere selv, og prøv for hver gang å slå den tidligere løpte tiden.

Husk å legg inn god oppvarming før dere starter på intervallene, og ha en riktig fartsfull trening!

Intervall1

Mine treningsfavoritter

God søndag, og (if I may) hei ditt ufyselige drittvær! Her på Jæren så har det snødd og regnet om hverandre i dag, og med den iskalde kystvinden i tillegg så går kulden virkelig igjennom både marg og ben. Brrrr!
I dag så har jeg vært på koselig kaninutstilling (ja, dere hørte riktig), sammen med pappa og tantebarna mine Sofie og Norah. Jeg må faktisk ærlig innrømme at jeg aldri før har sett såpass mange søte små, for ikke å snakke om rene og veldresserte, kaniner samlet noengang. Når lille Norah på 2 i tillegg sprader forsiktig bort og klapper de så fint på hodet, ja, da renner det faktisk bare over av søthet for denne tanten sin del. Jeg har allerede sagt det på Instagram en gang tidligere i dag, men sier det gjerne igjen her inne også, for er det noe som er virkelig rent og uskyldig her i verden, så må det være å se små barns omgang med dyr ♥.

Nå er det straks klart for den aller siste strykeøkten for uken, og det var nok i denne forbindelsen her at jeg plutselig kom på noen småting som jeg gjerne ønsket å dele.
Når det kommer til treningsklær og hvilke merker som vi skal velge, så finnes det virkelig et helt mekka av ulike plagg der ute å kjøpe. Spør dere meg så er nok kanskje treningsbukser og sports-bh`er noe av det aller vanskeligste å kjøpe, og jeg har virkelig ikke telling på hvor mange antall varianter som jeg har prøvd og testet ut i løpet av årene.
I sommer i fjor så fant jeg endelig mine helt soleklare favoritter, og kommer nok definitivt til å være trofast mot disse i lang tid fremover.
De to buksene som jeg har lagt min elsk på kommer fra Nike, er relativt høye i livet, superbehagelige å ha på seg, og former stussen på en veldig fin og naturlig måte.
Sports-bh`en som jeg har funnet kommer fra Casall, og er forøvrig deres bestselger. Den støtter godt (selv om det ikke akkurat er så mye å støtte opp om her, dessverre … ), er veldig behagelig å ha på seg, og presser ikke huden under ut til sidene (som jeg dessverre har erfart fra tidligere merker). I tillegg så er den kjempefin å se til, og kan like gjerne brukes alene ute på løpetur om sommeren (med bukser til, da selvfølgelig), som den kan til under treningstoppen på gymmet inne.
Håper dere er godt igang med det nye året allerede, og at alle sammen har det bare bra!

Tips
1. Nike Performance Sculpt (langbukse) 2. Nike Performance Sculpt Capri (knehøyde) 3. Casall Multi Sports-bh (finnes i flere ulike farger)     

Glade jul

GLA-ADE-JUL-HELLIG-E-JUL-ENGLER-DALER-NED-I-SKJUL … 3 (!!) dager igjen til jul, folkens. Wiiiiihuuuuuuuu! Selv om det jærske været definitivt ikke viser seg fra sin mest stemningsfulle side (les: 12 grader og regn), så sitter jeg her med en ordentlig go`følelse i kroppen, og bare rågleder meg til alt som skal skje i løpet av de neste par dagene.
På lørdag så var vi på Rogaland Teater sammen med et vennepar av oss, og så stykket «A Christmas for Carol». Det er forøvrig bare en ting å si om den saken —> KJEMPEBRA! Selv om jeg har vært på teater ved flere anledninger fra tidligere av, så må jeg bare ærlig innrømme at dette var noe av det aller beste som jeg har opplevd noengang. Selve handlingen er inspirert av den tradisjonsrike julefilmen som blir vist på tv nå i disse tider; «Scrooge», som igjen baserer seg på den velkjente romanen til Charles Dickens fra 1843 («A Christmas Carol»). På scener rundt om i store deler av landet blir stykket spilt under navnet «En julefortelling», men her i Stavanger, og på Rogaland Teater så heter det altså «A Christmas for Carol». I sistnevnte versjon er den gamle gnieren «Scrooge» byttet ut med den minst like umenneskelige Carol (Nina Ellen Ødegaard). Carol er en ordentlig surpromp av et sært kvinnemenneske, og forakter virkelig alt som har med følelser og sløseri å gjøre – og da spesielt i dager knyttet til selve julaften. I fortellingen blir Carol oppsøkt av tre ånder, som tar henne med til både fortiden, nåtiden og fremtiden, og konfronterer henne med konsekvensene av sine onde handlinger. Alt dette for at hun skal lære om hva julen virkelig betyr.
Teaterstykket blir spilt på de fleste scener i hele romjulen, er virkelig verdt å få med seg!

TeaterI tradisjonens ånd så blir det også i år eldstejenta som skal stå ansvarlig for selve borddekkingen på jul. Siden vår kjære mamma alltid er så snill og ordner opp i stort sett det meste som hører høytiden til (les: nyvasket og pyntet hus, mathandel, matlaging, innkjøp av drikke og snacks, godterier ++), så føler jeg vel liksom at dette er min lille greie til å kunne bidra litt jeg også. I år så sa mamma til meg at hun ikke ville ha det så høytidelig og stivt, men heller litt enkelt og lett. Siden vi alle reiser opp til Voss 2.juledag så blir det jo bare til blomstene står der hjemme og visner allikevel, så det skjønner jeg jo godt. Er forressten mulig at inspirasjonsbildet som jeg kom over for noen uker siden, og som jeg egentlig hadde tenkt å ta utgangspunkt i, blir hakket for drøyt nå i år ….

Julebord4
HO-HO-HO, enkelt og veldig greitt skal bli, mamma, og etter å ha sittet på nettet nå i flere dager etter hverandre, så føler jeg endelig at jeg har en viss kontroll på hvordan jeg ønsker at det hele skal bli seende ut. Vet dere, at slike ting som dette koser jeg meg så ufattelig mye med! Det å kunne få sitte litt alene, og bare la fantasien og kreativiteten få løpe litt løpsk, er virkelig noe som jeg synes er utrolig gøy å gjøre.
Under kommer noen bilder som jeg følte var til inspirasjon for meg, og som muligens kan være til litt hjelp for flere av dere andre også. Det er alltid ekstra koselig å kunne sette seg ned til et ferdigdekket bord, hvor man faktisk kan se at vedkommende har lagt ned litt innsats i. Det synes iallefall jeg.
Ønsker dere alle en riktig fin mandag, også snakkes vi igjen på lille julaften. Da skal jeg nemlig vise dere hvordan mamma`en min pynter til jul.

Julebord5
Serviset som jeg skal dekke med til jul

Julebord9
cred: Caroline Berg Eriksen

Julebord7
cred: Thomas Rode for Royal Copenhagen

Julebord8
kilde: www.vakrehjem.com

Julebord10
cred: Kristina Andersen
Julebord11
cred: meg selv (visningshus for Block Watne 2013)

Julebord12Julebord13
cred: meg selv (julaften 2014)

 

Mitt første brød

På fredag så hadde jeg besøk av to veninner på litt kveldsmat og førjulskos. Hun ene hadde for anledningen vært så snill og tatt med seg et rykende ferskt brød som hun nettopp hadde laget, og kan tro at dette var godt og velsmakende, dere! Oppskriften delte hun selvfølgelig gledelig med seg i etterkant, og jeg tror nok at vi begge to utenom ble relativ overrasket over hvor få ingredisener som faktisk skulle til. Etter min mening så hørtes jo dette ut som en slags type oppskrift som til og med jeg skulle klare.
I dag formiddag så testet jeg den faktisk ut, og etter utallige meldinger frem og tilbake til vedkommende om hvordan det hele skulle gjøres (ja, her må visst ting inn med teskje, og jeg tipper nok at skjønne Ida er temmelig lei alt maset mitt akkurat for øyeblikket), så kan jeg offisielt annonsere at den 16.12 2015 bakte jeg mitt aller første brød – noensinne!

I romjulen så skal vi opp til Voss sammen med hele familien min, og siden vi alltid pleier å dele litt på hvilke matvarer som vi tar med oss opp, så har jeg i år personlig sagt meg villig til å stå ansvarlig for selve brødbaksten. Jeg kjenner faktisk at jeg gleder meg relativt stort til å vise frem alle i familien de nye «bakekunstene» som jeg har lært meg. Tror forøvrig ikke at søster og mamma helt enda har kommet seg etter sjokket om at eldstejenta nettopp har bakt sitt aller første brød.
Gjør som meg, folkens, og gled noen som dere er ekstra glad i. Bak et deilig hjemmelaget brød, og overrask vedkommende med en koselig liten gest. Det vil definitivt varme litt ekstra nå i disse juletider.

4 dl siktet hvetemel
5 dl Fibra fullkornshvetemel
5 dl sammalt hvete finmalt
2 dl havregryn
2 dl linfrø (knuste)
2 dl solsikkekjerner
1 dl sesamfrø
1 ts salt
50 g tørrgjær

1 l vann

Ha hele dritten oppi en bolle (nøyaktig sitat fra veninna mi selv). Tilsett vannet og rør sammen (bruk gjerne en kjøkkenmaskin eller håndvisp til dette). Deigen skal være lett og elastisk, men ikke like fast som en vanlig «eltedeig». Fordel deigen i to smurte former, og hev på en lun plass i minst 1 time.

Sett formene inn i ovnen og stek på 220 grader (over -og undervarme), i ca 40 minutt. Ta brødene ut av formene, og legg de inn i den avslåtte ovnen på rist slik at de får tørket seg litt. Bon apetit ♥.

Brødbakst

Happy & Merry – med Katy Perry

God onsdag ♥. Nå er alt klappet og klart for den kommende familiehelgen vår i Bergen, og HELDIGVIS så føler jeg meg såpass mye bedre og mer oppegående i helsen min, enn hva jeg gjorde for kun noen få dager siden. I morgen ettermiddag så setter vi oss på flyet fra Sola, med (forhåpentligvis) stø kurs mot Flesland, men det er først på fredag at vi faktisk skal møte hele familie-gjengen med svigers`er og svogers`er. I morgen kveld blir det nemlig først litt god førjulskos hjemme hos en kjær venninne, som jeg forøvrig ble veldig godt kjent med i løpet av det året som jeg bodde her i byen. Nå har hun søren meg fått seg en liten prins, dere (tenke seg til), og igjen så kan man nok merke litt av at man befinner seg i den kjedelige situasjonen sin igjen …. Disse stadige reminderene ser visstnok aldri ut til å ta helt slutt, og jeg må ærlig innrømme dét at det hadde vært en relativ stor løgn av meg om jeg hadde sagt at jeg ikke kjente litt på selve presset. «Man blir jo ikke akkurat yngre med årene, Sissel» – som mamma alltid sier så fint.
Anyways, etter nærmest daglige oppdateringer via snap`ern, og flere bilder i løpet av de 10 siste månedene både på Instagram og mobil, så kjenner jeg nå at jeg virkelig gleder meg til å endelig få se og møte den lille storsjarmøren.

I går formiddag var jeg innom Hennes og Mauritz her på Bryne for å sikre meg noen plagg fra den nyankommede julekolleksjonen deres. Wow! Noen av dere som allerede har fått med seg reklamene som nå sendes worldwide? Bare genserne alene har jo de råeste julemonogrammene festet på, og er virkelig en av høytidens «must haves», spør du meg. Etter å ha prøvd ut samtlige av de ulike modellene har jeg en konklusjon å si; kjempelekre i stoffet og overraskende bra passform – til litt rimeligere variantene å være. Det at hele kolleksjonen i år frontes av supersanger og flotte Katy Perry, gjør jo ikke saken så mye mindre fristende og kul. De råeste bildene fra hele kolleksjonen må definitivt være der hvor hun poser utkledd i sin søteste lille «Elfie-Selfie» genser.
Det sorte skjørtet som dere kan se på bildet under, og som forøvrig også var en del av de tre varene som jeg kjøpte med meg hjem i går, har et kjempebra design, og er formsydd på en måte som gjør at det hele rett og slett står litt utover av seg selv. Følte meg jo streng tatt som en ordentlig liten ballerina der jeg stod i prøverommet, og svingte meg rundt i alle vinkler og veier. Dette skjørtet finnes forressten i flere ulike farger, og fremstår som både elegant og veldig eksklusivt. Personlig så hadde jeg nok aldri tippet et plagg som dette til langt under 500 lappen.
Både genseren, skjørtet og de røde skoene er alle pakket med meg til helgen vår i Bergen, og sammen med en rødfarget matchende leppestift i vesken, så tror jeg nesten at dette kan bli en ordentlig sikker vinner og innertier for kvelden!
Totalprisen på alt tilsammen ble ikke mer enn 947 kroner, og er etter min mening defintivt helt innafor – til høytidsantrekk å være. Klærne finner dere enten online på hm.com/no, eller ved å besøke en av butikkene. God handel, folkens!

HM-xmas

Crazy jule-giveaway

HO HO HO, og riktig god mandag-etter-første-søndag-i-advent ♥. Tenk at vi snart er i desember, dere! Det er nok langt flere enn meg som gleder seg til både førjulstiden, men også til de koselige helligdagene sammen med familiene våre. Jeg har alltid hatt et utrolig kjært og godt forhold til selve julehøytiden, og omvandles nesten alltid til et lite barn når det hele skal ringes inn og begynne.
I dag så håper jeg virkelig at samtlige av dere lesere er hakket bedre, og i betydelig sprekere form, enn hva som er tilfellet for undertegnede selv. Etter at vi kom hjem fra Spania på lørdag har det streng tatt bare gått nedover med helsen, og i går kveld så slo det virkelig inn for fullt. Jeg har rett og slett blitt superforkjøla, dere, med alle mulige typer symptomer som måtte medfølge her. Brrrrr! Skjønner forøvrig godt hvordan kroppen på sin helt egne måte velger å respondere til den sjokkerende omveltningen fra 20 grader pluss og sol, til nesten minus på stokken og et ordentlig surt «jærvær». Akkurat nå lengter jeg bare så sinnsykt tilbake til de nydelige solskinnsdagene som vi hadde sammen med søster og co, på den fantastisk flotte og deilige spanskekysten!

En aldri så liten opptur på dagen i dag har allikevel vært noe som jeg har gått og gledet meg til i flere uker nå. For i samarbeid med motebutikken Monique Trend på Nærbø (denne bør dere virkelig sjekke ut om dere er lokale), så har jeg fått den store æren av å rigge i stand en fantastisk jule-giveaway, der en heldig vinner vil få muligheten til å ta med seg hjem et helt sykt flott sett fra Dyberg Kern. Det ene bildet av meg selv i denne giveaway`en, hvor jeg da har på meg samtlige av produktene som vi deler ut, tok vi nede i Spania, og ble streng tatt en hel dags seanse med profesjonell sminke, klær og annet stæsj. Snakk om å føle seg som en ordentlig modell-for-en-dag, da. Ufattelig artig og kjempegøy!
For de av dere som ønsker å være med i trekningen og konkurransen, kan dere gå inn på bloggen min sin hjemmeside på facebook (nestenperfekt), og følge instruksene her. LYKKE TIL!

Nå skal jeg straks ned og lage meg en god kopp med te, krype under det gode og myke pelspleddet mitt (som forøvrig ER falskt), og manne meg opp til litt lett husvask om en drøy times tid. Jeg har også store planer ila kvelden om å begynne så smått med pakkingen til selve familieturen som vi skal ha førstkommende torsdag, men vi får nå se hvor fristende akkurat dette blir når det først kommer til stykket. Krysser virkelig alt jeg har av både fingrer og tær på at jeg blir frisk og rask til møtet med svigers i helgen.
Håper dere har det bra, og at alle sammen virkelig bare nyter mandagene sine – friske og raske til sinns. Spør dere meg kan det faktisk ses på som en relativ stor gave i seg selv – det å ha helsen i behold! Snufs-snufs fra meg ♥.

Dyrberg-Kern

F E R I E – med Armani Maestro

God fredag ♥. Nå i det siste så har jeg vært endel innom og tittet hos flere av de andre norske bloggerne  (ja, for man kan jo ikke unngå å snuse litt rundt iblant), og da har jeg sett at flere av de nå driver å poster endel innlegg omhandlende den hverdagslige sminkerutinen sin. Selv må jeg jo innrømme at jeg godt kunne tenkt meg å ha gjort litt av det samme, men at det dessverre nok hadde begrenset seg rimelig kjapt på selve innholdet til å i det hele tatt skulle kalle det for noe blogginnlegg. Jeg ser for meg at dersom jeg skulle ha laget en forklarende bildekollasj til dere, med en steg-for-steg på hvordan det skulle gjøres, så hadde det dessverre både startet, og stoppet, med produktet på dette bildet her:
Pynting i selve hverdagen har nok aldri vært helt min sterkeste greie, og mest sannsynlig så kommer nok dette av det lange hestelivet som jeg har hatt opp gjennom årene. Det fantes liksom ikke behov for det den gang. De dyrebare hestene mine så jo knapt noe forskjell om jeg gikk med maskara eller ei, og helt ærlig så tror jeg nok at de syntes at jeg var verdens peneste mamma, uansett sminke og utseende.
Nå skal det faktisk sies at jeg per dags dato har jeg kommet meg litt på vei, nesten som en liten milepæl bare i seg selv, og at jeg jevnlig går til fagpersonell for å få satt på vippeextensions på øynene (ja, hvor ellers liksom). I tillegg til det så kan jeg jo òg nevne at de to dagene i uken hvor jeg drar inn til Forus på jobb som PT, så dedikerer jeg også noen minutter til litt frisk «blush» i kinna. Vel, vel, vel. Ser man det, ser man det! Nå ble det jo plutselig et lite innlegg på hverdagsrutinene mine allikevel. Håper dere noterer godt! 😉
De få gangene der hvor jeg og Gøran skal ut på noe litt spesielt derimot, så snur jeg nok litt om, og fremstår en hel del annerledes enn hva jeg egentlig gjør til vanlig. HA! Dere skulle sett frøkna da. Da finnes det plutselig ikke grenser lenger for hvor mye man kan dulle og dalle seg til, og noen ganger så lurer jeg faktisk lpå om det blir slik litt for å ta igjen alt det «tapte». Jeg tror ikke at jeg kødder når jeg sier at jeg gjerne kan bruke 3-4 timer på bare selve sminken og håret. Og dersom jeg da i etterkant ikke ønsker å forlate huset komplett naken – nye 45 minutter ekstra for passende antrekk og accessories.
Det aller, aller beste for min del er selvfølgelig de gangene der hvor jeg lar latskapen få rå litt over, og tar en telefon til enten sminkøren eller frisøren i stedet. Da slipper man liksom hele dette bryet selv, og blir somregel 1000 ganger mer fornøyd enn hva man hadde blitt med egen prestasjon.
Anyways, på tide å komme til selve poenget med hele innlegget, kanskje …. Da jeg og Gøran var i Praha for noen måneder siden, så fant jeg E N D E L I G det som jeg har gått og lett etter i veldig lang tid. Dere sjønner nemlig det at etter at jeg gjorde endel research på nett helt i begynnelsen av året, så fant jeg ut at jeg hadde så veldig lyst til å prøve den prisbelønte foundationen til Armani; ”Maestro”. Men siden den kun har vært å opphente i et begrenset antall av butikkene her i Norge, og i utlandet generelt, så har jeg liksom villet vente med å bestille den til jeg fikk teste den ut live først. Men der altså, i Praha, dere, fant jeg altså herligheten. Selv om jeg ikke har rukket å prøve den ut noe mer enn kun ett par ganger, så må jeg ærlig innrømme det at en mer fløyelsmyk og deilig foundation enn dette, skal man jammen lete lenge etter (!!). Hele konsistensen er super tyntflytende og dekkevnen helt utav en annen verden. Armani Maestro koster rundt 500 kroner (ja, ikke nødvendigvis den rimeligste sorten i hylla), men er vel verdt hele prisen, spør dere meg.
Jeg kan jo også nevne det at de få gangene der hvor jeg ikke ønsker å ta på meg noen foundation i det hele tatt, men heller bare et lett strøk med noe pudderlignende- strøgreier (er dette et ord i det hele tatt?!), så synes jeg at MD sine produkter (golden fair) er et veldig godt og brukervennlig alternativ. Nå gjenstår det kun noen få småting før vi er klare for avreise til Marbella i morgen tidlig, og kan tro at vi gleder oss! Reisefølget vårt bestående av søster Anita, svoger Alfi og de to søte små er jo noen av de mest dyrebare som finnes, så selvfølgelig kommer det her til å bli ordentlig storsveis for alle sammen. Mange nye og gode minner til å ta med seg videre i livet.
Ønsker dere alle en fortsatt fin kveld videre. Håper dere har det bra!

Spania1Pakke, pakke, pakke!

Spania
To som også hadde litt lyst til å være med ♥