Kategori: Helse og livsstil

The dreamteam

(skrevet på dialekt)

Folkens! Eg og tante har vært ude på fjelltur samen igjen, og denne gongen gjekk turen vår frå Tengesdalsvatnet i Sandnes (Høle), te Bukkanuten via Nonsknuten, vidare te Husafjell og innom siste stopp Dyrafjell. Sjøl om veret ikkje va heilt det stora i går når me begynte, og me såg at det godt konne ligga litt småregn i loftå å trua, så valgte me å stola på YR, og satsa på å komma oss tørrskodde igjennom det heila.
Eg, den såkalla «tureksperten» i dette teamet vårt når det komme te fjelltura og løypeorienteringa, hadde selvfølgeligt satt meg «godt» inn i rutebeskrivelsen av turen på forhånd, og komt fram te at me ville trenga ca 3,5 tima (inkl pausa), før me va i mål igjen. Terrenget va beregna te å ver lett varierande og krevande, men i høgaste grad øvekommeligt. I tillegg, så va eg jo så heldige som for anledningen hadde fått med meg «navigasjonspersonen øve alle navigasjonspersona», tante Berit Lovise, så her konne jo lide og ingenting egentligt gå gale ….
Nå e det vel fysst i ittekant av en tur at en klokt kan lena seg tebage og tenka på kor ufattelig feil det egentligt går ann å ta, og at det kanskje allerede før oppstart burde ha ringt ei bjella om kaos si det va me to som sko ud på tur samen. For e det noge som e sikkert, så e det at meg og tante e ufatteligt flinke te å rota det litt te samen!

BukkanutenBukkanuten1 Bukkanuten2Turen starte selvfølgeligt perfekt, og heilt itte planen. Solå Nelly skinne så fint igjennom skylaget der oppe, og me e begge utstyrt med et skikkeligt godt turhumør. I rutebeskrivelsen på mobilen kan me lesa at stien heilt i begynnelsen av løypå starte bag de svarte toaletthuså, men at den kan ver litt vrien med å finna. Me lokalisere den selvfølgeligt LETT (eller det vil sei at me finne fort ud kor me ska begynna hen, men går oss vilt nogen hondre meter lenger oppe, kor me havne innpå en blindvei, og må snu og gå litt tebage igjen), og begynne oppstigningå.

Bukkanuten3 Bukkanuten4Bukkanuten7Bukkanuten5Bukkanuten8Itte å ha passert en ganske høge klartrevegg med bolta skrudd fast i massen, fortsette me den relativt bratte skråningen/liå oppøve i ca 25 minutt, før det flade ud, og landskabe virkeligt åbne seg. Det fyssta stikrysset med skilting te Bukkanuten hadde me lest at sko komma relativt kjapt når me fysst va komt her oppe, men si undertegnede e altfor opptatt med sjølve bildeknipsingå, og tante, som forøvig hadde fått ledaransvaret te å peila ud retningen for oss, tar feil av nogen oransje-røe lyngklasa og de røde merkene te turistforeningå…. ja, då blir det jo te at me komme oss inn på litt feil vei då. HELDIGVIS, bevegde me oss feil i rektige retning, og komme raskt innpå veien som me egentlig ska befinna oss på. På dette tidspunktet her kan eg huska at me lurte litt på keffor me aldri hadde komt te noge merka stikryss med fleire valgalternativa på, men resonnerte oss fram te at det mest sannsynligt va fordet det enten va blitt tatt ner eller ødelagt.

Bukkanuten6Bukkanuten10Bukkanuten9Bukkanuten11Itte å ha gått i ca 50 minutt får me øya på en liden topp. Vel øvebeviste om at det e dette som nok må ver rondturens aller fyssta delmål (Nonsknuten), klatre me opp, tar oss en velfortjente kaffipause, og udveksle nogen korte setninga om kor ufatteligt fint og flott landskabet her oppe egentligt e.
Itte å ha gått i ca 45 minutt te, og vore innom utallige småe fjelltoppa med varda på, begynne me å bli litt usikre på kor me egentligt befinne oss hen i løypå. Og det va vel ikkje før me kom opp mod den her litt smale, langdradde og spesielle knausen/fjelltoppen som eg konne kjenna meg igjen på udifrå nogen bilde som eg hadde sitt tidligare på nett, at me faktisk konne sei oss fornødde med å ha bestege turens aller fysste delmål; Nonsknuten – bare «litt» itte skjema.
Vidare frå Nonsknuten forsatte turen i et heilt fantastiskt landskab og terreng, kor utsikten nå bare blei bedre og bedre itte nærmare Bukkanuten me kom. Terrenget gjekk litt oppøve, og litt nerøve.

Bukkanuten13 Bukkanuten14
Bukkanuten18Bukkanuten17 Bukkanuten16 Bukkanuten15Itte ca 2 timer gått stilte tante Berit seg så fint opp der i begynnelsen av en nokså store topp, og ba meg legge ud et bilde med følgande ondertekst; «oppstigningå te den alle siste fjellkneikå e i gang». For i besta trunå så va me faktisk på dette tidspunktet her heilt øvebeviste om at me snart hadde nådd toppunktet på turen, og snart sko begynna nerstigningå te parkeringsplassen igjen. 30 minutt seinare posere me så fint begge to på toppen av Bukkanuten, og tar oss litt tid te å fordøye denne spektakulære utsikten som e å finna her.

Bukkanuten24Bukkanuten23Bukkanuten22Bukkanuten21Bukkanuten20BUkkanuten25Nerøvestigningå gjennom urå og ner te dalen og Krosstjørna tar ca 1 time, og me komme nå innpå et nytt stikryss. Her velge me fysst å ha oss litt lønsj før me går vidare.
Akkurat kor lenge det tar før me begynne å innse at me nok ikkje e fullt så nærme parkeringsplassen som det me egentligt trur, kan eg ikkje heilt huska. Men når me nok en gong velge å ta opp mobilen og gå igjennom turbeskrivelsen for å lokalisera oss litt, bide eg plutseligt merke i en setning kor det står at turens høgaste punkt visstnok ska ver oppe på Dyrafjell. Siden ingen av oss vel egentli på dette tidspunktet her heilt konne huska å ha sitt nogen høgare fjelltopp der oppe som me hadde gått på Bukkanuten, blei jo ting bare ennå litt mer merkeligt og uforståeligt.

Bukkanuten19Bukkanuten32Bukkanuten31Bukkanuten29Bukkanuten28Bukkanuten26Vidare på turen valgte me skiltingen te Veraland (dette hadde me faktisk lest oss fram te), og fortsatte denne retningen. Det hadde på dette tidspunktet her begynt å småregna litt, og teorien om at me egentlig ikkje hadde den fjernaste anelse om kor me egentlig befant oss hen, IGJEN, eller kor lenge det va te me va med bilen igjen, måtte bare tast inn øve seg og aksepterast.

Bukkanuten27Itte nye 30 minutt komme me te et nytt skilta kryss. Og det ska eg jammen meg sei dokke, at følelsen, som eg nå hadde der eg stod i regnet og såg på dette skiltet med fjellnavnet på som me så absolutt hadde konkludert med tidligare at me va komt forbi forlengs, va bare ubeskivelige – på alle måda! Heilt ærligt så trur eg dette va et av de øyeblikkå der en ikkje heilt vett om en ska le eller grina. For der, folkens, på en av pinnane som hang og va spigra fast i stolpen som jekk neri jordå, stod søren meg navnet: Husafjell.


(mobilbilder)

Bukkanuten39

I det me begynte oppstigningå te nok et fjell virka det bare som om heile himmelen totalt åbna seg, for nå regna det virkeligt KATTONGA ner på oss! Mens me gjekk oppøve huska eg godt at eg hadde lest i veibeskrivelsen for turen at me måtte huska å snu oss bagøve, sånn at me ikkje gjekk glipp av den fantastiske udsikten som va å finna her. Men på dette tidspunktet her va det bare ikkje gjennomførbart, for ikkje bare regna det så møje at det føltest som om du bokstaveligt talt blei piska RETT i trynet, skåddå va nå begynt å bli såpass tjokke at det ikkje lenger va muligt å se mer enn toppen 10-20 meter framføre deg.
30 minutt seinare når me omsider toppen på Husafjell, og når me fysst har komt oss bort te den store varden med det lilla norska flagget på, e veret såpass grusomt at det einaste som duge litt som dokumentasjon e nogen lynkjappe mobilbilde. Speilreflekskameraet va forlengs pakka neri sekken og putta oppi en påse.
Skåddå ligge på dette tidspunktet her tjokt øve fjelltoppane rondt oss, og stakkar tante begynne sånn smått å bli litt hallnervøsen der hu går. I tillegg så klare me jo selvfølgeligt totalt å mista sporet av de røe turmerke-skiltingane våre, og ende opp med å måtte ta oss en skikkelige mentale pep talk for å komma oss litt tebage te hektene igjen.

Bukkanuten38 Bukkanuten37Frå Husafjell te Dyrafjell må me ner nok en dal, og opp te nok et fjell, og det tar oss vel cirka 30 minutt før me endeligt kan sleppa «jubelen» litt lause og fastslå at me endeligt har nådd turens aller siste fjelltopp. Iskalde i kroppen, heilt gjennomblaude av svette og regn, fodle av syra i beinå og heilt tappa for energi og krefte, stille tante seg så fint opp med varden utpå typpen av Dyrafjellet og smile så tappert te kameraet.

Bukkanuten36 Bukkanuten35På vei nerøve klare eg faktiskt ikkje å holda meg i frå å smila og le litt for meg sjøl, der eg sklir og renne nerøve de superglatte og blaude fjellbergå, nesten litt sånn som med helså som innsats.

Med håndå på hjerta må eg ærligt innrømma at eg ALDRI før har vært så glae for å se den lille, søllgråe toyota-bilen min igjen – nogensinne. For itte 5,5 tima med litt for møje spenning og turbulens enn planlagt for vår del, konne me velfortent klappa oss sjøl på skulderen for en bra gjennførte tur.
På bilturen heimøve, med varmeanlegget på 26 grade og vindusviskarane på full guff, klare me ikkje å la ver å fnisa og le. For det her, folkens, det her e faktiskt bare så typisk oss, det – «the dreamteam».
Kort oppsummert komme me fram te at dette har vore en av de flottaste turane i distriktet som me har vært med på, at den inneholde alt det besta som norsk natur har å komma med, og at terrenget e såpass variert og utfordrande at en egentlig aldri går lei og kjede seg onnaveis. MEN, og dette er et men! Me anbefale absolutt ingen å legga ut på turen viss formålet kun e en korte te middelslange ittemiddagstur, for turen i seg sjøl e veldi krevande te tie, inneholde mange bratte opp -og nerstigninga, og e veldi våde og glatte fleire plasse. Husk å sett av GOD TID i forkant og velg dage der veret e en smule mer stabilt enn det det va for vår del i går.
På nydelige tørre og fine høst -og sommerdage er dette definivt vårt aller flottaste turtips i distriktet te nå.

God søndag, folkens! ♥

Bukkanuten33

Tur til Storaberget

Gooooooood mandag, folkens! Har dere det bra? I helgen var jeg ute på nok en fjelltur, denne gangen sammen med tante Berit og Gøran, så nå er jeg supergira på å dele turtipset med dere. Jeg har jo virkelig blitt rene turvandrer-entusiasten i det siste, og tror selv at det har noe å gjøre med den fantastiske roen som man finner ute i naturen, med kamera godt plassert i den ene hånden på jakt etter nye motiver å knipse, mens svetten bare renner nedover langs ryggen (♥).

Helgens fjelltur til Storaberget nær Hommersåk (i Sandnes) er et populært turtips, og passer perfekt til deg som ikke ønsker seg en så altfor lang løype, men som samtidig gjerne vil få oppleve flott natur, i et lett krevende terreng og med interessant historie av eldre og nyere kulturminner oppover langs stien. Dessuten er den 360 graders brede utsiktsvinkelen på toppen av fjellet virkelig noe helt for seg selv.
Turen til Storaberget tar ca 3 timer (inkl pauser), men er man av den spreke typen kan en runde rundt Grindavatnet legges til som ekstra løype. Da unngår man å bruke samme stien ned som man gjør opp, og får en rundttur i stedet. Dette tar ca 1-1,5 time ekstra.

Fra Sandnes følger dere riksvei 13 og senere fylkesvei 516 mot Hommersåk. På bakketoppen etter veikrysset mot Ims (som dere forøvrig fortsetter rett fram i) svinger dere til høyre like før skiltning til Li. Dere kan enten parkere på grusplassen rett etter innkjørselen, eller kjøre ned bakken og parkere ved turtavlen framfor driftsbygningen på venstre side. Pass bare på å ikke sperre opp for gårdstrafikken.

Storaberget21
Fra parkeringsplassen følger dere grusveien nedover, forbi grustaket på venstre side, og gjennom grinden i enden av bakken. Dere vil nå kunne se Storaberget rett foran dere på høgre side. Følg så traktorveien videre til venstre langs med gjerdet, over beitemarkene, og oppover mot lia. Murbygningen som etterhvert dukker opp blant trærne er et rensebasseng som tyskerne under andre verdenskrig bygget i sammenheng med vannverket oppe ved Grindavatnet. Dette skulle fungere som en forsyning til Sola Flyplass.

Storaberget1Storaberget4Storaberget3Videre oppover kommer man etterhvert til et skiltet kryss. Da kan man enten velge høgre (mot Storaberget), eller venstre (mot Grindavatnet) og få en litt lengre tur i kroppen. Vi valgte førstnevnte #fordiviegentligerganskesålateavoss

Storaberget5Oppe ved det første Lomstjørnet går turen videre over demningen og fortsetter på venstre side av vannet.

Storaberget8Storaberget7
Etter hvert som man kommer oppover fjellet, åpner landskapet seg og man får en utrolig flott utsikt. Storaberget er kjent for å være et godt utsiktspunkt, og dette får man virkelig oppleve på toppen (342 moh). Husk å ta dere bryet med å skrive i turboka som ligger i postkassen ved varden.

Storaberget9 Storaberget19
Storaberget22Storaberget10Storaberget12Storaberget13Storaberget14Storaberget16Storaberget17Storaberget18

Da gjenstår det bare for meg å få ønske dere en riktig GOD TUR ♥. Husk fjellsko – og for guds skyld ikke glem kaffekoppen!

I`m back!

Hei bloggen! Da tror jeg jammen at det er på tide med et nytt blogginnlegg, dere (det er jo tross alt bare 3 mnd siden sist….), og hva er vel bedre enn å kickstarte det hele med et ordentlig bra turtips! Denne helgen har virkelig vært den store fjellvandrer-helgen for min del, for på lørdag var jeg ute og gikk sammen med min kjære tante Berit, og i går var det pappa som var med som turkamerat (♥).

_MG_6227Gårsdagens løype via Jødestadfjellet og Skjørestadfjellet til Resasteinen er virkelig en turanbefaling fra meg til dere, for ikke bare er den sinnsykt flott med sine idylliske svaberg, Dalevatn og frodige skogsparti, den kommer også med noen helt spektakulære utsiktsopplevelser på flere steder av runden. I tillegg er den faktisk akkurat passe lang og krevende, og passer like bra til ettermiddagstur som den gjør til ekte norsk søndagssyssel. Turen alt i alt tar 2-3 timer (ikke inkl.pauser) og forbrenner ca 2-3 store pizzastykker…..

Fra Sandnes følger dere riksvei 317 langs Gansfjorden helt til endes på Dale. Ved snuplassen tar dere til høgre, deretter venstre, kjører inn mellom bygningene, velger høgre ved infotavlen, til venstre like etter grusbanen, og parkerer på parkeringsplassen (logisk nok) i enden av veien.

_MG_6224Fra bilen følger dere skiltning «Dalevatn» – en 15 minutters spasertur fra selve parkeringsplassen. Om sommeren er dette området virkelig en ordentlig bortgjemt badeperle!

_MG_6112_MG_6109Fra Dalevatn går turen videre oppover Jødestadfjellet, og «blodslitet» her. Følg skiltning «Resasteinen». Dette partiet er definitivt det aller mest krevende på hele turen, og tar ca 20-40 minutter. Alt annet tenker jeg bare er umenneskelig! Den fantastiske naturen og utsikten på vei oppover stiger bare i takt med høydemetrene.

_MG_6129_MG_6134Fra Jødestadfjellet og videre mot Skjørestadfjellet er terrenget betraktelig mye lettere, og man kan nå virkelig ta seg tid til å nyte den fantastiske utsikten som følger en bortover langs stien. Etter ett par møtende varder befinner man seg på toppen av Skjørestadfjellet, og kan nå oppleve flyvrakrestene her (se skiltning). Dette er kun en liten avstikker på ett par minutter, og er absolutt verdt å få med seg.

_MG_6149_MG_6157_MG_6159Fra Skjørestadfjellet går turen videre til rundens siste delmål; den populære Resasteinen. Siden det ofte kan være ganske værhardt både oppe på Jødestadfjellet og Skjørestadfjellet, kan det være lurt å legge matpausen til her i stedet.

_MG_6167 _MG_6176 _MG_6180
Fra Resasteinen og ned til parkeringsplassen (Dale) igjen tar det ca 30 minutter.

_MG_6094
Husk fjellsko, følg alltid de røde T`ene og ha en riktig GOD TUR, folkens! ♥

 

 

En klok dame

«Uten mat og drikke duger helten ikke», sa alltid mormoren min, og hadde selvfølgelig HELT rett i dette. I dagens lille innlegg minnes jeg deg (♥), og legger ut mine spiste måltider denne tirsdagen. Har jeg ikke blitt flink (??) …

Mat1
Frokost: Bjørn AXA økologiske havregryn med melk (økologisk), banan (økologisk), blåbær, bringebær, kanel og sitronmelisse (planten kan jo ikke bare stå til pynt på kjøkkenet).

Mat
Lunch: Pastasalat med diverse grønt, paprika, løk, mais, agurk, linser, oliven og egg.

Mat4
Hey! Hvor kom denne fra (??) Du ditt snikende lille snacksmåltid…

Mat5
Middag: laks (helst økologisk), gulrøtter, løk og erter. Enklere blir det ikke!

Mat2Til kvelds blir det mager kesam m/fun light, hjemmelaga granola, jordbær, tørket frukt og bær (aprikos, mango, blåbær, tranebær), kokos og en kopp med Earl Grey økologisk te.

Håper dere har det bra! Forsatt fin tirsdag, godtfolk ♥.

 

 

 

Handlekurven – valgets kvaler

God fredag, gla`lakser ♥. Da var ukens siste arbeidsdag offisielt over, og jeg kjenner meg mer enn klar for å ta fatt på helgen. I morgen har undertegnede og hennes kjære planlagt en romantisk middagsdate sammen, før det bærer avsted på julekonsert med «the one and only» Sissel Kyrkjebø i Stavanger Konserthus. Alle hjerter gleder seg! Er jo allerede i skikkelig julestemning, så dette kan bare bli enda bedre, dere.
Ukens absolutte høydepunkt for meg var på tirsdag, da Gøran, pappa, broremann Runar og svoger Alfi trygt kom hjem fra sin golfferie sammen i Tyrkia. Spennende å høre om alt som hadde skjedd, og hvor utrolig kjekt de hadde hatt det. Ingenting varmer meg mer enn å overvære det fantastiske forholdet som pappa har fått til sine to svigersønner. For dette er virkelig ingen selvfølge i mange familier….

Dagens lille innlegg tenkte jeg å dedikere til noe så interessant, eller uinteressant, som handlekurven. Jeg vet at det er veldig mange av dere som finner det svært utfordrende å skulle vite nøyaktig hvilke matvarer det er som bør puttes nedi, så kanskje kan dagens innlegg være en slags pekepinn, en hjelpende hånd, på veien mot en litt sunnere hverdag.
Etter at jeg og Gøran deltok på foredraget til Berit Norstrand i oktober har vi valgt å gradvis tilnærme oss et mer økologisk relatert kosthold. Alt i fra ulike typer melkeprodukter, kjøtt, laks og egg, til havregryn, olivenoljer, salater, grønnsaker og frukter. Det føles godt!
Ellers har jeg laget min helt lille huskeregel med minimum 3 sorter ulike grønnsaker til hvert av dagens måltider (les: havregrynen til frokost er fritatt). Vi får nemlig aldri nok av disse livsviktige matvarene, fullspekket av vitaminer, mineraler, antioksidanter og fettsyrer. De er faktisk HELT nødvendige for å opprettholde en funksjonell menneskekropp.
Siden jeg er vegeterianer spiser jeg mye egg. Dette utgjør som regel to av måltidene mine ila dagen. Ofte er den ene en variant av omelett. Når det kommer til melk pleier vi somregel å kjøpe hel eller lettmelk. De skumma greiene smaker jo absolutt ingenting! Av lettprodukter går det endel av mager kesam. Mager fordi den opprinnelige varianten blir litt for fet i smaken, og inneholder mye mindre proteiner. Dersom jeg har lyst på et proteinrikt og godt måltid blander jeg opp kesam med litt Fun light saft, tilsetter noen spiseskjeer med min hjemmelaga frøblanding og strør litt kokos på toppen. Mmmmmmm (♥). Og til de av dere som nå tenker «men, den der saften der drikker ikke jeg, for den inneholder aspartam og kunstig søtning», har jeg bare en ting å si; kutt ut PISSPREIKET, VÅKN OPP og FOKUSER heller på det som i størst grad ser ut til å være ansvarlig for tapet av flest menneskeliv nå til dags – nemlig FEDMEN!. Synes jeg ser for meg overskriften på forsiden av VG: «En person døde sist uke av aspartam-forgifting etter for mye Fun Light saft»…..
Ellers har jeg og Gøran byttet ut det meste av sjokoladen vår med mørk 86% og honning. Honning er faktisk et utrulig bra egnet alternativ til de gangene der hvor søtsuget skulle melde seg.

Mange mener at den største utfordringen med en eventuell kostholdsendring, er å få rutinene til å bli til vaner. Jeg vil dere skal huske på at vi alle er der hvor vi er i dag, sunne/usunne, nettopp på bakgrunn av dette; rutiner og vaner. At vi har klart det flere ganger før betyr vel bare at det er fullt mulig å klare det enda en gang, eller hva?!…….
Håper dere har det bra! Fortsatt fin fredag alle sammen ♥.

Handlevognen

Det glade budskap

Hei på dere og riktig god torsdag ♥. Nå sitter jeg her og er en lett blanding av både stresset, oppglødd, rolig og engasjert på samme tid. Er det mulig da? Tydeligvis! Stresset og oppglødd er jeg nok først og fremst for den kommende helgen. Da venter vi nemlig storfint besøk av svigerforeldrene mine, helt fra Florø. Og som om ikke det var nok så kommer begge brødrene av Gøran og en svigerinne i tillegg. Kan tro jeg pusser og gnikker og gnir på sølvtøyet mitt for å få det til å skinne. I går kveld da jeg plutselig så mitt snitt til å tørke bort alt støvet fra lysbrytere og stikkkontakter og listverk rundt om i huset så hundene bare dumt på meg. For selvfølgelig skal det være rent og pent når vi får besøk. Familien er det som betyr aller mest for meg i hele verden, og viss det er noen som fortjener kongelig oppvartning og behandling, med nypusset sølvbestikk og strøkne sengklær, så er det de.
På fredagskvelden blir det mingling med hjemmelaga pizza på menyen , og siden svigermamma er glutenallergiker lager jeg like så greit glutenfrie bunner til alle sammen. De bleke, næringsfattige hvetebunnene er det ingen som har noe spesielt godt av uansett. Håper å få tatt endel koselige bilder ila helgen til mandagens blogginnlegg.

Rolig og engasjert blir jeg først og fremst av å snakke om livsviktige temaer som det jeg har tenkt å snakke om nå. For meningen med dette innlegget er ikke nødvendigvis for å oppfordre det norske folket til å tørke mer støv (selv om det faktisk er en tanke). Nei, meningen med dagens innlegg er å være behjelpelig med å spre «det glade budskap» *føler seg som en disippel*. Og når jeg føler meg som en disippel, så tenker dere at da må jo hovedpersonen selv gå for å være en slags Gud(inne). Og da tenker jeg at det må være bortimot så nærme som vi kommer…..
For et par uker siden dro jeg og Gøran, nærmest litt motvillig, avsted for å delta på et av foredragene til Berit Norstrand. NOK et foredrag med NOK en av disse kostholdsekspertene som tenker å skulle revolusjonere verden med sine unike sammensatte matoppskrifter og fem-om-dagen tips. Opplevelsene og tankene vi sitter igjen med etter endt foredrag er dog så helt annerledes. Og det er med stor respekt og ekstrem ydmykhet at vi tar av oss hattene våre for denne fantastisk kunnskapsrike og omsorgsfulle personen, som virkelig brenner for enkelmenneskers helse og livskvalitet – mer enn hva de selv velger å gjøre.

Berit Norstrand er lege, seksbarnsmor, forfatter, livsnyter, og et realt råskinn av en foredragsformidler. Mens andre ernæringsfysiologer/livsstilseksperter preker i timesvis om lavkarbo-baserte dietter og kalorier inn/ut i løpet av et døgn, tar Berit Nordstrand deg med på en reise…….
Men hvordan skal jeg klare å motivere, engasjere og forplikte meg bedre denne gang, når alle de andre gangene bare har gått rett i dass!? Fordi Berit i sin videreformidling av kunnskap, tips og råd faktisk har husket på å ta hensyn til den delen av kroppen som de fleste andre veiledere/eksperter helt ser ut til å ha glemt bort; den MENTALE! Hvordan det faktisk er gjennomførbart for «det normale mennesket».

Min oppfordring til dere i dag, og denne blir trolig den viktigste noensinne, er at dere skal sette livene deres litt på hold, i ca 1,5 time, og se videoen som jeg har linket til under.
Og her trenger en ikke være utdannet indremedisiner for å skjønne hva som blir sagt og forklart, for Berit legger frem et relativt tungt og avansert fagstoff på en måte som selv barn klarer å skjønne.
Spør du meg burde disse foredragene vært mer obligatoriske enn alle fagbrev og prøver og eksamener til sammen. Enjoy! ♥

Se video her

BeritN

Kom i gang med boken «12 uker til et sunnere liv og en smalere midje». Anbefales på det varmeste!

Breakfast for champs

ATSJOOOOO til fredag og etterlengtede fridager! Ja, her er det bare å holde seg på god mils avstand, dere, for nå har virkelig denne forbannelsen av en forkjølelse klart å gjøre seg hjemkjær her til hus også. Selv om Gøran og jeg har gått og hanglet i flere uker, kan det kjennes ut som om vi nå er inne i ”the big grand finale”. I utgangspunktet var planen å reise ned til familiehytta i Korshamn, sammen med min bror og en veninne, men dette har vi bestemt oss for å utsette. Ser for meg at helgen kommer til å bli flittig brukt til serietitting (Homeland), sofakos og mengder med søvn og avslapning i stedet.
Vinterhalvåret er allerede godt i gang, og aldri før har det vært viktigere å holde fokuset rettet mot et sunt og helsefrembringende kosthold. I dag lagde jeg et ekte frokostmåltid for champions, som jeg ønsker å dele med dere. Hva er vel bedre enn å kickstarte dagene med de livsviktige fettsyrene og proteinene våre, i helt naturlige former. Ønsker alle en frisk, fin og forkjølelsesfri fredagskveld ♥.

Breakfast
1 dl hasselnøtter ♦ 1 dl valnøtter ♦ 1 dl mandler ♦ 1 dl gresskarkjerner ♦ 1 dl solsikkekjerner ♦ 1 dl linfrø ♦ 1dl sesamfrø ♦ 7dl lettkokt havregryn (AXA, Bjørn havregryn økologisk) ♦ 1dl honning ♦ 1/2 dl ekstra virgin olivenolje ♦ 1 boks mager kesam ♦ eventuelt kokos og hakket mørk sjokolade som topping

Breakfast1
Hakk nøtter og mandler, og knus linfrøene i en blender (kroppen klarer ikke fordøye disse frøene ordentlig) – bland alt det tørre – varm honning (ikke lynghonning) og olje i en liten kjele, og rør blandingen inn i de tørre ingrediensene (bland godt) – fordel blandingen på to stekeplater – stek blandingen ved 140 grader i 30 minutter – rør om en gang underveis i steketiden – la blandingen avkjøles – hell litt Fun Light saft oppi boksen med kesam (mer saft = søtere smak), og rør rundt – bland kesam med ønsket mengde kornblanding – strø kokos og revet mørk sjokolade på toppen, evt litt kanel – kesam kan erstattes med melk om ønskelig, og mer havregryn kan tilsettes hver porsjon

Breakfast3
Breakfast2
                                                                    – bon apetit –

 

 

Girlpower

For 11 uker siden kom Mona til meg med et sterkt ønske om en sunnere og sterkere kropp. På spørsmålet mitt om spesifikk målsetting og tidsperspektiv svarte hun følgende:
«Ønsker å få tilbake figuren og å bli sterkere og ta av (minst) de 10kg som kom på etter røykeslutt…
Ting tar så lang tid det maksimalt kan ta, men hadde vi vært halvveis der til sommeren så må det være bra”.
På jobb i dag klokka 06.30 møtte det opp en overivrig og svært så spent jente, SUPERKLAR (les: egentlig bare forbokstaven) for å gjennomføre en ny måling og få ting litt svart på hvitt. Sammenligner vi resultatene med oppstarten og den aller første målingen ser vi at det har skjedd noen relativt store forandringer. 12,5kg ren fettreduksjon (målet var 5kg til sommeren), 1/3 mindre visceralt fett (fett rundt indre organer) og ingen tap av muskelmasse.

Jeg og Mona har hatt et fantastisk godt samarbeid helt ifra begynnelsen av. Når vi hadde fastsatt en realistisk og overkommelig treningsmengde kjørte vi i gang med 3 styrkeøkter i uken, kombinert med en tilrettelagt kostholdsplan. Bemerk at dette ikke har vært noen form for trend-diett eller slankekost, men kun sammensatt av mat som hun selv liker. Selv sier Mona at maten har vært god, og at hun har spist mye større mengder nå enn hva hun er vant med fra tidligere av.
I tillegg til et styrkeprogram med spesielt fokus på mestring og teknikklære, begynte Mona å legge inn korte intervaller etter hver styrkeøkt, og klarte seg bare bedre og bedre på egenhånd. Som personlig trener synes jeg det er utrolig viktig at kundene får et treningsprogram med øvelser som de føler at de mestrer.

På lørdag reiser Mona på ferie til Kreta, og dette er henne virkelig så utrolig fortjent. For dersom det finnes stå-på-vilje, tolmodighet, dedikasjon og motivasjon, så VIL man kunne høste sin belønning.
Dette her er din fortjeneste, Mona, og jeg kunne ikke ha vært mer stolt over det du har klart å oppnådd på en relativt kort tid sett i den store sammenheng. You go girl!

 

Når sant skal skrives

Jeg pleier ikke ha for vane å legge igjen kommentarer under bildene til kjente/offentlige personer som jeg følger på Instagram, men i går så gjorde jeg nå faktisk akkurat dette, og siden det hele eskalerte litt og ble til et slags ”krangleforum” i stedet, hvor den ene mente ditt og den andre mente datt, så velger jeg å bruke litt tid på dette i dagens blogginnlegg. Først og fremst fordi jeg virkelig mener det er en så viktig sak å fremme.
Jeg kommer selvfølgelig ikke til å legge ut noe navn her inne, men kan si så mye som at personen bak Instagram profilen er en utrolig vakker kvinne, svært sentral i ulike mediesammenhenger, og helt garantert et vandrende forbilde for flere titalls tusener av nordmenn. Bildet som ble lagt ut er av hovedpersonen selv, veldig lett antrukket, eller som noen kanskje vil kalle det på-god-vei-til-å-tape-i-klespoker antrukket. Det er i utgangspunktet et veldig forseggjort bilde, med flott hår, fin sminke, perfekt oppstilling, lyssetting, fotograf, hele pakken. Eneste minuset, og dette er egentlig et ganske stort et, er at hun er så utrolig mager og tynn.
Som personlig trener, med et iherdig ønske om en langt mer sunnere og friskere velferdsstat, blir dette rett og slett bare feil. Og jeg skal fortelle litt om akkurat hvorfor jeg mener det slik etter at dere har lest igjennom kommentaren som jeg skrev.

”Et utrolig vakkert ansikt, skjønne deg! Hadde dog varmet et engasjert PT hjerte og fått sett litt mer muskler på kroppen din. De er en så utrolig viktig del av en velfungerende kropp. Til syvende og sist er det nettopp musklene som skal sørge for å holde oss oppreist. Husk at all løpingen du gjør gir helt motsatte signaler til kroppen sammenlignet med styrketrening, og at det her er viktig å finne den riktige balanse. Vi stiller alle så mye sterkere opp imot eventuelle sykdommer som måtte komme, dersom vi har litt mer muskler å kjempe med, uavhenig individuelle målsettinger og meninger”.  

Hvordan andre mennesker ønsker å se ut og leve sine liv, må for all del være helt opp til hver enkel.
Det som interesserer, fascinerer OG provoserer meg er disse såkalla ”forbildene» våre, de som forøvrig er fullt klar over at de er «forbilder», og som rett og slett på en eller annen merkverdig måte klarer å endre hele virkelighetssynet vårt på hva som kjennetegner et sunt, friskt og veltrent menneske.
Etter å ha lest igjennom mange av kommentarene under bildet, må jeg faktisk si meg lettere sjokket over alle lovordene som hun mottar i forbindelse med utseendet sitt, for de aller fleste har jo virkelig lyst til å se ut slik virker det som. Til deg som syntes at hun var det sunneste, sterkeste og mest veltrente mennesket du visste om, VÅKN OPP! Ordet tynn er ikke nødvendigvis synonymt med sunn. Og en kropp uten muskler er det vel ingen av oss som helt er skapt til. Og til deg som kommenterte de markerte magemusklene hennes. Det kalles ribben og er et naturlig fenomen som ofte fremkommer på svært tynne mennesker.
Jeg har ETT viktig tips å komme med, og dersom jeg kan få være med å bidra til at ETT nytt menneske der ute tar til seg dette tipset og forandrer måten han/hun tenker på, så ser jeg på denne teksten som en stor suksess.

Ikke løp eller slank bort alle musklene, er du snill. Løping/kondisjonstrening er en utrolig bra form for fysisk aktivitet, men bygger dessverre INGEN muskler. Og muskler er jo noe de fleste av oss absolutt kunne hatt litt mer av.
Som skrevet i kommentaren ovenfor så gir vi forenklet sagt to helt motstridene signaler til kroppen når vi trener styrke og løper. Ved løping ber vi den om å kvitte seg med ”unødvendig” muskulatur. Og ved styrketrening ønsker vi at den skal bygge seg sterkere.
Idag topper Norge statistikken for benskjørhet. Annenhver kvinne og hver fjerde mann over 50 år vil få et brudd som følge av denne sykdommen. Forebyggende tiltak er bærende aktiviteter/styrketrening for å hindre tap av benmasse. Og dette er bare et av mange eksempler på hvorfor det er så viktig å løfte litt vekter.

Hvem ønsker du å være?

StrongSkinny

Min øvelsesbank

Håper virkelig at dagens lille godbit av en øvelse kan kompensere litt for det faktum at jeg nå er en dag på overtid med min ukentlige øvelsesbank.
Som nevnt tidligere er målet med disse innleggene å fremme fokuset på riktige teknikker, slik at en unngår skader og oppnår en mest mulig treningseffektiv tid på gymmet.
En ting jeg nemlig ikke unner noen av dere, er synet av seg selv krypende ut fra toalettet hjemme, med prolaps, etter gårsdagens uheldige løfteteknikk.

Min andre øvelse ut i denne serien er markløft. Siden jeg sist gang refererte til knebøy som «the king of all exercises», tenker jeg vi lar markløft få være dronningen, «the queen of all exercises». Dette er en utrolig mektig øvelse som aktiverer større deler av kroppens samlede muskulatur i en og samme bevegelse; nakke, rygg, forside/bakside lår, rumpe og mage. Min absolutte favorittøvelse!
Jeg har valgt å presentere strake markløft for dere i dag. Basert på tidligere erfaringer har dette vist seg å være en litt mindre komplisert variant å lære seg god teknikk i først. I tillegg setter den ikke fullt så høye krav til mobiliteten som vanlige markløft (deadlifts) gjør.

Så hvordan utføres strake markløft? Vi starter i topposisjon med stangen hengende nedover. Plasser hendene en skuldebreddes avstand fra hverandre, med minimal bøy i albuene. Fremoverroter i bekkenet slik at du får en god svai i korsryggen, press brystet fremover og oppover og fiksér skulderbladene slik at tyngden av stangen ikke drar skuldrene med seg nedover idét bevegelsen starter. Veldig enkelt forklart utføres denne fikseringen ved at muskelen som ligger rett under armhulene strammes.
Begynn med en liten bøy i knærne og bemerk at denne skal være nokså konstant under hele øvelsen. Hold nakken i en nøytral posisjon (d.v.s ikke se oppover), og bøy deg rolig forover og nedover. Stangen skal alltid være i kontakt med lårene. Ta det rolig på vei nedover, slik at du klarer å opprettholde et konstant spenn i muskulaturen gjennom hele øvelsen. Det er ofte her skadene oppstår.
God fornøyelse, dere!

(videoen ses best på mobilen)