Kategori: Familie

Familietur til Spania

Da var nok en uke i Spania over for denne gang, og jeg har så smått begynt å komme meg tilbake til hverdagen igjen. Merker at den relativt store overgangen fra latmannslivet på ferie, til plikter og daglige gjøremål her hjemme er alt annet enn smertefritt, og overskygger i stor grad de «oppladede batteriene» – som folk ofte snakker om i feriesammenheng. Selv så føler jeg nok heller at kroppen min dovner litt bort, og at hele systemet kommer inn i en slags uheldig balanse. H e l d i g v i s, så har vi alle vært utrolig flinke til å opprettholde aktivitetsnivået på denne turen, og arrangert flere felles gå -og løpeturer. De litt irriterende morgenfuglene som har hatt vekkerklokken sin på 9 nesten hver eneste for å gå ut og løpe før frokost, må dog sies å være laget av noe helt spesielt … Undertegnede finner det somregel alltid best å vente til litt senere på dagen – med litt mat og energi i skrotten.
Personlig så merker jeg stor forskjell på en ferie med nærmest daglig mosjon, kontra en ferie med mye inaktivitet. Jeg er den dag i dag fast overbevist over at en ferie uten bevegelse og aktivitet er så langt fra «oppladbar» og erergigivende som det kan få blitt. Dagens motto fra denne kanten må definitivt bli å understreke viktigheten av å holde kroppene våre igang – også når vi er på ferie!
Turen generelt har vært kjempegøy, og til å være en relativ stor familie på tur, boende under samme tak i mer eller mindre syv døgn, så må jeg faktisk si meg ganske så imponert over det gode samholdet og den sprudlende gleden som vi klarer å opprettholde. På tross av flere sterke personligheter oss imellom går vi utrolig godt sammen, og jeg kunne virkelig ikke drømt om en mer sammensveiset og bedre gjeng av en familie. Uendelig glad i dere alle ♥.
Jeg har, som på de fleste andre turer, knipset en god del bilder, og når teorien min i utgangspunktet er at kun 1 av 20 bilder blir brukende og bra … ja, da må det nødvendigvis en del fotografering til i løpet av en uke. Flere i familien finner ofte en anledning til å stikke til meg noen ord om at jeg bør legge bort mobilen (ja, denne gangen får dere dessverre kun se mobilbilder), og heller «logge på livet» … Nå, derimot, når jeg i etterkant sitter her med alle disse utrolig koselige og fine minnene av noen bilder, så føler jeg virkelig at alt er vel verdt «strevet» – og de til tider negative undertonene. Det kalles å forevige øyeblikk, folkens, og selv så føler jeg virkelig for å være ekspert på området!
Spania-klimaet denne gangen var for undertegnede midt i blinken. Ikke for varmt, og heller ikke for kaldt. Noen dager kunne solen være høyt der oppe på himmel i flere timer etter hverandre, mens den andre dager holdt seg mer borte og kun tittet frem innimellom. Speaking about the sun … tror forressten aldri at jeg har opplevd å komme hjem fra ferie på solkysten, og faktisk føle en varmere bris i ansiktet når man går av flyet, enn hva som var tilfelle når man gikk på. Tror samtlige av oss fremdeles er litt i sjokk etter å ha blitt møtt med tropenetter og lettkledde mennesker i bikini – i stedet for sur vind og regn.

Her kommer et evigstort bildedryss fra Spania. Drøm dere gjerne litt bort, og ha en fortreffelig solfylt tirsdag videre!

Ferie3
Strandpromenaden i Puerto Banus

Ferie2
Vakkert par

Ferie4
FerieFerie6Ferie7Ferie8Ferie9
Turens første restaurantbesøk #picasso

Ferie10Ferie24
Skål for en flott første dag!

Ferie12
Soltrålene til na tante ♥

Ferie14
Veninnetid med Alli

Ferie13
Note-to-self: solfaktor 30 er bedre enn 6 #typisknorsk

Ferie17
Litt lunch i varmen

Ferie15
C u t e n e s s  o v e r l o a d (!!)

Ferie16Sofie Emilia i sitt ess 

Ferie52Ferie18
Feriens første joggetur *plystre plystre*

Ferie19
Ferie38Ferie20Ferie21Shopping og mat med Runar og Alli 

Ferie22Ferie35
Kveldslek i hagen for store og små 

Ferie36
Ferie26
Dagstur til Malaga

Ferie27Ferie28Ferie29Ferie30
Koselig «pitstop» i parken

Ferie31Ferie33
Ferie32
Da søstre først ble til var tanken ganske klar. For søstre har noe i seg som ingen andre har. De har en hånd som hjelper, de lytter og forstår, de flykter ikke unna men blir når andre går. Ja, derfor har vi søstre som må hylles spesielt, og en av dem er deg, Sofie, du er min hverdagshelt ♥ – xoxo Norah 

Ferie37Ferie42Torsdagens f a n t a s t i s k e middag på Aloha Restaurant

Ferie40
Verdens beste (og fineste) foreldre! ♥

Ferie39Ferie41Ferie43
Kamskjell til forrett

Ferie45Ferie44
Torsk til hovedrett (les: og sjokoladebrownie m/vaniljeis til dessert, som dessverre ble spist opp før jeg rakk å ta bilde).

Ferie51
Fredagens fjelltur med Sofie og pappa

Ferie46Ferie47Ferie48Ferie49Ferie50Tusen takk for denne gang, Anita og Alfi, Sofie og Norah, Runar og Alli, mamma og pappa, og sist men ikke minst Gøran ♥.

Påsken 2016

Påskeferie9Nydelige vårtegn på Revøy

Hei på dere og riktig god førstedag ♥. I går kom vi hjem fra nok en fin og minnerik påsketid sammen med familien, og nå er vi klare for å tilbringe de siste par dagene igjen her hjemme på Bryne. Kan tro at vi har storkost oss! Dagene våre på hytta har bestått av utsøkt mat og drikke, gå -og løpeturer i vakker natur, lesestoff og quiz`er, tv-titting og spillunderholdning på kveldstid, ren og kjær avslapning og koselige samtaler oss imellom. Tror det er andre enn meg som reiser hjem med fullt oppladede batterier, og med godt mot til å ta fatt på hverdagene igjen. Eller det vil si alle unntatt mamma, kanskje, som nok alltid er den som løper ekstra rundt og oppvarter oss andre. Kan tro hun er sliten og puster lettet ut når hun kommer hjem og er klar for å begynne på jobb igjen. Haha, nei uff, nå høres det jo virkelig ut som om vi andre bare er noen late sofagriser med bena høyt på bordet, for det er vi altså ikke. Men innerst inne så tror jeg faktisk at mamma virkelig storkoser seg med det hele, og trives godt i rollen som oppvartningssjef. Det sier iallefall pappa ….

Fjorårets påskeinnlegg valgte jeg å dedikere til de fantastiske foreldrene mine, og den enda mer fantastiske gjestfriheten som de gir oss alle. I år så skal selvfølgelig dette understrekes nok en gang og gjerne gjentas i flere setninger etter hverandre, men jeg ønsker allikevel å trekke frem de andre familiemedlemmene som også var tilstede under påsken i år; broremann Runar, Alvilde, Gøran og de to hundene våre Bernt og Børre. En mer sammensveiset og koselig gjeng med mennesker tror jeg faktisk at man skal lete lenge etter, og det er virkelig av hele mitt hjerte at jeg takker dere for opplevelsene som vi har skapt sammen under påsken i år. Dere bidrar på hver deres måter med å gi livet mitt mening, og jeg er ufattelig glad i alle sammen!

Her kommer noen stemningsfulle bilder fra påsken 2016. Håper dere har hatt en fin høytid sammen med familien dere også, og virkelig bruker anledningen til å nyte de siste dagene som er igjen for i år. God søndag, folkens!

Morgenstund har gull i munn. Påskefrokost skjærtorsdag


«Et hundeliv» – med chihuahua`en Bernt

Påskeferie5
Klar for fjelltur langfredag

Påskeferie2Verdens beste foreldre ♥

Påskeferie1Mamma og golli koser seg

Påskeferie3Påskeferie4
På toppen av Revøy


Det tradisjonelle påske-pinnekjøttet coming up

Påskeferie27
#please

Påskeferie30
Melkekartongens mysterium

Påskeferie29
Påskeegget som pappa fikk av Gøran


Hjemmelaga vafler til lunch påskeaften

Påskeferie31Påskeferie19
Snart klare for hjemreisen

Påskeferie16
Det lille anekset

PÅskeferie17
Børre ♥

Påskeferie6
TAKK for et minnerikt opphold. Vi har storkost oss! 

GOD PÅSKE

Da er samtlige av gjøremålene mine omsider i boks, og jeg er klar som et egg til å ta fatt på påskehøytiden. Noe av det som jeg liker aller minst, og som jeg sikkert har nevnt for dere tidligere også, er å reise fra huset i en uordnet tilstand, og ende opp med å bruke store deler av ferien på å sitte og bekymre seg for alt som må gjøres når man er tilbake igjen. Tvert i mot så finnes det nesten ingen bedre følelse enn det å bare kunne låse ytterdøren etter seg, slå på alarmen og forlate det hele i en ren og pen tilstand. Huset er påskevasket, dere – fra gulv til tak, koffertene pakket, leggene vokset, neglene lakket, ukens andre styrkeøkt unnagjort , og nå er vi endelig klare for å sette kursen nedover mot Korshamn og Revøy. Kan tro at vi gleder oss, både to -og firbente!
For meg personlig vil det alltid være noe helt spesielt med det å få komme ned på hytta, og tilbringe litt ordentlig kvalitetstid sammen med de som jeg er så glad i. Påsken for meg handler utelukkende om å være sammen med familien, skape nye og minnerike stunder, og catche litt ordentlig opp ved siden av de ellers så travle hverdagene. De gode påske-frokostene, de friske spaserturene, de underholdende spillene, det interessante lesestoffet, den spennende krimmen på tv, de avslappende omgivelsene, den førsteklasses oppvartningen av mamma og pappa …. Ah, DETTE, dere, er hva påsken virkelig dreier seg om for min del ♥.

I forbindelse med påsken i fjor kom jeg over en artig liten vri som man kan gjøre med frokost-eggene sine. Flere av dere kjenner kanskje til det allerede? Det man gjør er rett og slett å koke eggene sine sammen med en konditorfarge. Fargen setter seg raskt og vil ikke forsvinne selv om man skyller eggene i kaldt vann etterpå. Jo mindre farge du tilsetter vannet, dess svakere pastell-nyanser vil du få. Konditorfargene som jeg bruker kjøper jeg på Jernia, og er av merket Wilton. Disse er superkonsentrerte, så her gjelder det å prøve seg frem. Gule, oransje eller grønne påskeegg er en supersøt detalj til spisebordet, og skaper en utrolig koselig stemning, spør dere meg.

Påskeegg
GOD PÅSKE, folkens!

I`m back!

«Hvor har du vært, tenker du kanskje. Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg har ikke vært noen andre steder enn hjemme den siste måneden. Jeg har hatt dagene fulle med barn og det nye huset, men sannheten er at det ikke er alt som har vært skylden til mitt fravær fra bloggen» …
Nei, for som om ikke dét var nok så er dama bak en av Norges aller mest leste blogger, «mammatilmichelle», gravid med barn nummer tre – i en alder av kun 19, vel og merke. MER enn gode nok grunner til å ikke nødvendigvis ha kapasitet til å pøse ut daglige blogginnlegg i perioder, spør dere meg. Føler jo virkelig at mitt eget liv som «arbeidsledig», med kun to små hunder og meg selv å tenke på, kommer noe til kort, og ikke helt kan beskrives som gode nok grunner til mitt fravær fra bloggen de siste par ukene. Eller nå har det vel streng tatt gått over en måned, når jeg tenker meg om. Nei, sannheten er rett og slett den at jeg mistet den gode skrivergleden – motivasjonen oppi det hele. Årsaken er dessverre like unødvendig som den er uungåelig, og virkelig noe som jeg har slitt med i mange, mange år …
Tror pappa har sagt til meg så lenge jeg kan huske at selv om arbeid og prosjekter som man holder på med i hverdagen ikke nødvendigvis bare er givende og gøy, så er viktigheten av å forsette, stå på og holde kontinuitet oppe svært avgjørende for å lykkes. Alt trenger ikke nødvendigvis kun være av eller på, perfekt eller ikke perfekt, bånn gass eller full bråstans. Noen ganger kan det faktisk være lov å bare prestere helt «ok».
De velkjente ordene har blitt servert inn med teskje, men det evigvarende problemet har alltid vært å klare og finne opp sin egen oppskrift på hvordan man skal kunne praktisere det i hverdagslivet også. Ofte finner jeg meg selv sittende og leke litt med tanken på å klare og gjennomføre noe bare «helt greit», og samtidig kunne være fornøyd med det. Tenk å få lov til å være blant de menneskene som ikke nødvendigvis alltid føler at de må prestere på «elitenivå»,  men som heller klarer å si til seg selv innimellom at denne gangen var det faktisk  «godt nok». Selv merker jeg jo bare hvordan perfeksjonismen smyger seg innpå ved at jeg sitter her og skriver blogginnlegg til dere. Får jeg en følelse underveis av at teksten ikke er helt slik som jeg gjerne ønsker den å være, så kommer jeg aldri til å trykke på «publiser» knappen. En halvveis utført tekst med et par «jalla-bilder» til, vil under ingen omstendigheter forlate dette husets vegger, eller godkjennes av undertegnede selv. Husker godt den ene gangen hvor jeg ble sittende å lese meg blind på et innlegg i timesvis, og endte opp med totalt 78 revisjoner innen det skulle publiseres. Herrepitter, kjenner jo virkelig at jeg blir helt svett her jeg sitter og bevisstgjør meg selv hvordan det hele egentlig er.
Enden på hele visa blir iallefall i flere av tilfellene, og da snakker jeg ikke nødvendigvis kun om bloggen, at jeg ikke klarer å opprettholde kjøret og de skyhøye forventningene til meg selv over tid, og heller ender opp med å bare kapitulere og drite i alt sammen – til nye krefter og motivasjon er hentet. Jeg skulle nok virkelig prøvd å leve litt mer opp til navnet som ble oppfunnet i den beste og aller sunneste mening; «nestenperfekt».

Så hva har skjedd med meg siden sist? Alt og ingenting som de gjerne sier etter flere uker uten å ha følgt med på Hotel Cæser. Først og fremst så har jeg sluttet i jobben min som personlig trener på Trimteateret. Jeg har fremdeles noen kunder på Club Athletic på Bryne, og instruerer i tillegg ukentlig pilates gruppetime. Ellers så har jeg vært så heldig å få lov til å leke meg litt som web-designer på hjemmesiden til pappa`s bedrift. Fra å være en temmelig grå og lite appellerende side, føler jeg virkelig at vi har gitt den et realt «ansiktsløft». Det er fremdeles endel jobb som gjenstår, men vi er definivt på riktig vei. Siden jeg i tillegg til selve layouten og oppsettet også har vært ansvarlig for store deler av teksten og innholdet (les: som selvfølgelig har krevd mange timers research og læring), så føler jeg virkelig at jeg i tillegg til web-designer også kan tilføre hobby-elektriker på cv`en. Hahaha, Sissel-alt-i-ett til tjeneste!
Ved siden av dette så fikk jeg for noen uker siden vite at jeg skulle igang med møblering av 3 nye viningsobjekter for Block Watne, og at alt sammen skulle være ferdig til midten av april. De siste par dagene har jeg virkelig bodd nede på Bohus Jæren, for å sikre meg mest mulig av møbler og interiørvarer på lager. Med en såpass kort deadline som denne, så utgår dessverre alt av møbelment som har med bestillingstid å gjøre.

Nå håper jeg virkelig at alt bare er bra med dere også, og at hverdagene pusler og går som normalt. Mamma sier alltid at alternativet ikke bare er like gøy, og dét tror jeg faktisk på. Vi nærmer oss påske og den tradisjonelle hytteturen med storskritt, og jeg skal virkelig prøve mitt beste på å holde dere litt mer oppdatert. Ønsker alle en fortsatt fin helg, og til de av dere som allerede har tyvstartet påskeferien; KOS DERE!

Her kommer en liten oppdatering fra der hvor vi sist slapp tråden.

Ridetime11 februar hadde jeg min aller første ridetime på evigheter (♥). Dressurtreneren Vivian som jeg har ridd for i alle disse årene, og som nok egentlig var grunnen til at jeg startet med dressur i utgangspunktet, var virkelig et gledelig gjensyn. 

14-februar14 februar: HIPP HURRA for morsdagen og Valentines. Det hele ble feiret i «Rudlå», hjemme hos mamma og pappa, sammen med hele familien.

14-februar-snapsLenge leve de koselige, og noen ganske så morsomme, snap-ikonene

Chamonix-201617 februar: «Da mennene dro». Noen av dere husker kanskje julegaven som vi damene i familien ga til de kjære mennene våre … All inclusive-turen til Chamonix i Frankrike, fra onsdag til søndag, var etter tilbakemeldingene å dømme nok en vellykket og minnerik svigerfar -sønn -svigersønner-tur.   

HverdagslivHverdagsliv 1: planting av påskelinjer og søndagstur på Refsnesstranden

Hverdagsliv1Hverdagsliv 2: morgenchill, husrengjøring, middagslaging og solnedgang

Hverdagsliv2Hverdagsliv 3: påfyll av d-vitamin, innkjøp av ukens blomster, omelett a`la Gøran og Quizkampen på mobil med familie og venner.

Stavtjørn28 februar: Søndagstur til Stavtjørn Alpinsenter

HestEtter flere runder med meg selv har jeg kommet frem til at jeg har lyst å prøve meg som hesteeier igjen – om den rette skulle dukke opp. Bildet viser en hoppe som jeg var og prøvde for noen uker siden. 

Interiørkonsulent10 mars: Oppstart boligstyling for Block Watne. 3 nye visningsobjekter skal være møblert og dekorert til midten av april. Møblene leveres i samarbeid med Bohus, Jæren.

KozekveldSosial helaften på restaurant Møllehagen sammen med gode venner

Aloha4 juni er det vår tur til å være vertsskap for matklubben som vi er en del av. Jeg har allerede begynt å planlegge så smått, og bestemt meg for at temaet for kvelden skal være Aloha-inspirert.

 

 

 

 

 

 

 

 

Årets første hyttetur

Revøy1
På fredag så reiste jeg og Gøran, mamma og pappa, Anita og Alfi, de to små prinsessene våre Sofie og Norah, og hundene Bernt og Børre, ned til Sørlandet for å tilbringe helgen sammen her. Aller første familietur til hytta på Revøy i 2016, og det hele braker løst som ordentlig stemningsfull affære. Store deler av ettermiddagen/kvelden ble brukt til å komme oss ordentlig i stand, nyte en bedre middag og litt vin, og se tv og film sammen.
På lørdagen så startet det hele med lek og morro ute i snøen for både store og små. Vi suste avsted på akebrett og plastbiter, gikk på spasertur ned til stranden (som forøvrig var et litt kaldere syn nå enn sommeren i fjor), lagde snømann og snøfrue, drakk kakao og spiste nystekte hjemmelagede lapper. Mmmm, så godt!
Når de små hadde gått og lagt seg senere på kvelden, så mekket undertegnede og Gøran middag til de voksne, og på menyen så stod ovnsbakt laks med søtpotetmos og varianter av grønnsaker. Prikken-over-i`en-desserten med sjokoladefondant, varme bær og pisket krem var det søster Anita som stod ansvarlig for. I ti tiden så fant vi frem kunnskapsspillet som jeg nevnte for dere i et tidligere innlegg, Bezzerwizzer, og ble jammen meg sittende til langt på nattestid før en vinner endelig ble kåret. Jeg trenger kanskje ikke si så mye om hvem det var som stakk av med seieren denne gangen også, og som viste seg for å være blant de to smarteste i hele familien …. Go team Sissel & Gøran!

Nå har vi nettopp kommet oss inn dørene her hjemme, og skal straks til å hoppe i treningsklærne og ta oss en styrkeøkt. Tankene og de varme og gode følelsene fra nok en begivenhetsrik og kjekk helg sammen med familien, ligger friskt fremme i minnet. Fy søren som vi har storkost oss! Her kommer et bildedryss til alle dere andre. Forsatt god søndag, folkens ♥.

Revøy3
Revøy19 RevøyRevøy2Revøy16Revøy17
Revøy15Revøy9
Revøy5Revøy6
Revøy18Revøy13Revøy10Revøy12Revøy11

 

Året 2015

Nyttårsaften
Nyttårsaften 2016

GODT NYTTÅR, folkens! Ja, tenke seg til … 2016 før flere av oss i det hele tatt har klart å skrive riktig i året som har vært. Har virkelig ikke tall på hvor mange ganger det har stått mellom 14 og 15 som siste tallpar i rekken. Men årene de raser visst bare avsted, dere – enten man vil det eller ei!
Nyttåraften for vår del ble feiret hos broremann Runar og Alvilde, og sammen med et felles vennepar av oss, pluss en galen men ganske så herlig barndomsveninne, så koste vi oss ordentlig til langt på nattestid, med deilig hjortefilet til middag (les: undertegnede med sine velkjente soyapølser på tallerkenen), ovnstekte båtpoteter, grønnsaker og mye godt i glassene. Desserten som jeg og Gøran stod ansvarlig for i år bestod av vanilje iskrem, varme skogsbær og nystekte vafler til. Mmmm, så godt (♥). Men nå er det NOK, dere! Definitivt. Hele julen og denne magiske høytiden er jo virkelig fantastisk på alle tenkelige måter, men jeg tror nok at jeg snakker for flere av dere når jeg sier at det skal jammen meg bli godt med et helt år imellom til neste gang. Pappa sier ofte at litt av mye går somregel alltid greitt, mens mye av mye (og gjerne over en lengre periode) ofte viser seg å være en uheldig affære. En relativ grei huskeregel å leve etter når det gjelder det meste, spør dere meg.

Kvelden før kvelden (altså på onsdag) så spørte jeg Gøran rett før leggetid hvilke episoder som han husket best fra året som hadde vært. Denne tiden før selve nyttårskiftet er jo gjerne for flere av oss en tid preget av nøyaktig slike bevisstgjørende og litt reflekterende tanker. Selv kjenner jeg ofte på akkurat dette, og at det mange ganger kan føles både mektig, men også veldig overveldende, å skulle finne frem til alle svarene helt alene. De store spørsmålene i livet tror jeg mange av oss opplever fra tider til annen, og kan nok virke både selvdestruerende og energitappende i seg selv. Hva er det egentlig vi ønsker med dette ene livet vårt. Er vi så lykkelige som vi kan få blitt slik som vi har det i dag, eller ønsker vi at ting skulle vært annerledes. Kommer det nye året til å inneholde like mange gode stunder som det forrige, eller må vi forberede oss på mer sorg og tristhet. Vil de samme menneskene som vi har så kjær den dag i dag fremdeles være rundt oss i år 2016 også, eller må vi måtte oppleve å sitte blant færre stoler rundt julebordet til kommende feiring ….
Alle spørsmålene og tankene raser avsted, samtidig som at svarene dessverre ikke holder tritt. Personlig så har jeg nok konkludert meg frem til at en av de største egenskapene som vi mennesker faktisk har, er evnen til å ikke se ting komme. Den uforutsigbare delen der hvor vi ennå ikke vet, og som vi egentlig ikke trenger å bruke så latterlig mye energi og krefter på.
Anyways, tilbake til sengen og spørsmålet som jeg stilte til Gøran. Siden vedkommende selv havnet midt inni drømmeland nesten før jeg hadde ferdig stilt det hele, endte det selvfølgelig med at det ble jeg som lå og funderte og tenkte tilbake på alle minnene som jeg husket best fra året som hadde gått. Etter å ha ligget der i nærmest en halv times tid, uten å ha kommet på noe særlig mer enn den 1 ukers gamle julefeiringen og turen til Voss, så bar det rett inn på Facebook og Instagram for å se hvordan året mitt egentlig hadde vært. Noe så tragisk, liksom! Husker jo streng tatt ingenting lenger selv om det der og da kjennes så uendelig betydningsfullt for meg. Føler nok kanskje at hele denne reduserte tilstedeværelsen som flere av oss praktiserer nå til dags, og det faktum at det i de fleste situasjoner blir viktigere å ta bilder for å legge ut på sosiale medier, enn å virkelig bare være tilstede i øyeblikkene, er mer ødeleggende enn man tror.

Her kommer noen av de aller beste minnene mine fra året som har vært. Selve innlegget dedikerer jeg selvfølgelig til alle de fantastiske menneskene som jeg har rundt meg. Uten dere hadde nemlig ingenting av dette i det hele tatt vært mulig. Uendelig glad i alle sammen ♥.

Nyttår4 - CopyNyttår8Nyttårsfeiring i Sirdalen, 2015

Takk
Suprise-party i Høyhuset for jubilanten Paul Arne

Varhaug5Varhaug4Visningsprosjekt for Block Watne på Varhaug

Visning3 - Copy - Copy Visning7 - Copy - CopyVisningsprosjekt for Block Watne på Nærbø

_MG_2232
S P A N I A – med hele familien


Giftermål og feiring i Stavanger for forlovere m/følge

Tango1
Gratulerer så mye til søster & Alfi ♥

Påsken13
Påskeferie på Revøy-hytten

Feiring av Ivar`s 50 års dag i Firenze

Test2
17 mai og Norah Alea`s 1 års dag

 Test10Test11Test7Test6
Utdrikningslaget for søster

Bryllup
Stor bryllupsfest for søster Anita & Alfi

SommerSommerferie på Revøy-hytten

Test13S P A N I A – med broremann Runar og Alvilde

DyreparkKristiansand Dyrepark med søster og co

Matklubb
Første treff med matklubben

Visningsprosjekt for Block Watne på Tu

En av årets mange fjellturer med tante Berit

Kake
Min første sjokoladekake

Langweekend til Praha med Gøran ♥

 


Test16
Stand-up show med gode venner 

Selwo5S P A N I A – med søster og co

Min første giveaway på bloggen

Bergen4Langweekend i Bergen med svigers

JulebyJulebyen i Egersund med Stine og Marthe


Juleteater med Jo og Joveig


Rudlå1Julefeiring i Rudlå

Rasdalen7Romsjulstur til Voss med familien

Et pust i bakken

RasdalenENDELIG er jeg «back in business» igjen! Føles jo streng tatt som evigheter siden vi snakket sammen sist gang, og mye av grunnen til dette skylder jeg faktisk på relativ dårlige nettverket som vi har hatt oppe i Rasdalen nå de siste par dagene. Planen var jo å oppdatere dere minst én gang i løpet av turen vår til fjells, og komme med noen ordentlig stemningsfulle bilder fra vinterlandet Voss ….
Har dere hatt en fin julehøytid? Borte vekk nesten før den har begynt, spør dere meg. På tv for noen dager siden så var det et intervju med en møbeldesigner som mente at folk flest pyntet hjemmene sine altfor sent, og at dersom man ønsket at selve julehøytiden og den medfølgende stemningen skulle vare hakket lenger – ja, så måtte man rett og slett begynne litt tidligere til neste år. Tanken og rådet traff iallefall undertegnede selv mellom ørene, så til neste jul kommer jeg garantert til å dra frem den lille julepynt-samlingen vår noen uker før normalt.

Etter å ha feiret selve julekvelden her på Bryne sammen med familien min, dro vi avsted (les: undertegnede, Gøran og hundene Bernt og Børre) til svigermor på Stord 1. juledag. Her møtte vi lillebroren til Gøran, Thor (som forøvrig alltid er en koselig affære å henge rundt), samboeren til moren, og selvfølgelig moren selv. Kjempekoselig hadde vi det virkelig, og fortsatte selve høytidsfeiringen med deilig pinnekjøtt til mat, litt etterlengta «catch up» og samtaler, og tradisjonsrike julefilmer til langt på natt.
Dagen derpå møtte vi hele familien min igjen (les: svoger Alfi, søster Anita, broremann Runar, lille Sofie og Norah og mamma og pappa) på ferjeterminalen på Stord (husker jo aldri hva denne heter), og fortsatte turen videre oppover til Voss og hytten til Alfi og Anita i Rasdalen. Ser man bort ifra det «triste» tapet av selve mobildekningen, som jeg nok ærlig må innrømme ga meg litt paniske separasjonssymptomer til å begynne med, så er den lille koselige dalen her oppe SUPER sjarmerende, og virkelig et pust i bakken fra mer eller mindre all normal sivilasjon. Den siste lille kilometeren på vei opp til hytten – en ordentlig bratt, smal og gammel kjerrevei av en liten sak, gir virkelig en følelse av å befinne seg ute i total ingenmannsland.
Dagene og alt det gode samholdet i Rasdalen har virkelig bare rast avsted, og i går ettermiddag så var jeg og Gøran plutselig hjemme igjen i Markavegen 24 – klare eller ei til å ta fatt på de aller siste dagene igjen av året 2015.
Kort oppsummert så har julen for oss vært en tid preget av godt familiært samhold, spennende overraskelser (som jeg skal fortelle dere mer om siden), utsøkt mat og drikke, stemningsfulle stunder og et hav av nye opplevelser og minner til å putte nedi ryggsekken på veien videre. Her kommer noen koselige stemningsbilder fra de nydelige dagene våre sammen på Voss. Ønsker dere alle en fortsatt fin lille nyttårsdag, kos dere alt som dere bare kan nå de siste dagene som er igjen av denne høytiden, og feir morgendagen med måte! Riktig GODT NYTT ÅR, alle mine kjære lesere dere ute ♥.

Rasdalen9
Rasdalen13Rasdalen12
Rasdalen11
Rasdalen6
Rasdalen7
Rasdalen4
Rasdalen8

It`s beginning to look a lot like Christmas

…..og vel så det! Det er faktisk en grunn for at jeg ikke prioriterer å legge så mye sjel nedi selve pynten her hjemme, i alle fall enda, siden mamma alltid er så flink og gjør det så sinnsykt mye mer koselig hjemme hos seg selv i «Rudlå».
I dag er det jammen meg julaften, dere, og vi har nettopp kommet oss inn dørene etter en deilig julefrokost hos mamma og co. Tradisjonen tro så samles vi alltid til et ordentlig herremåltid som en fin start på dagen, med koselige morgengaver og noen hellige minutter med «Tre nøtter til Askepott».
Før vi pleier å begynne med selve maten, som forøvrig var like bra i dag som den streng tatt alltid pleier å være, så åpner vi to morgengaver hver. Til og med hundene mine har hver sine faste små julestrømper, og dere skulle jammen meg sett de i dag der de nærmest spant rundt sin egen lille akse, for å prøve og få tak i alt det gode som lå gjemt inni. Tradisjonen med alle morgengavene er noe som jeg og mine søsken alltid har vært vandt med, faktisk så lenge jeg kan huske, og jeg tror enda at samboeren min Gøran er passe fascinert over å se hvor mange gaver som det egentlig går ann å trykke inn i kun én husstand alene. Dersom jeg ikke tar helt feil så tror jeg at selve ordningen i utgangspunktet startet med at vår kjære mamma gikk tom for navn å skrive på «fra-linjen» på alle gavene (det er liksom begrensninger for hvor mange ganger man kan bruke/skrive navnet nisse), og at hun etterhvert fant ut at det mest sannsynlig ville være bedre å fordele de litt mer utover dagen. Morgengavene våre står det nemlig «24» på, og det går forøvrig ikke en eneste en dag uten at jeg ikke tenker på hvor utrolig heldig og priviligerte vi faktisk er, som har en slik en snill og omtenksom mamma som dette!

Her kommer noen bilder fra en koselig julepyntet «Rudlå», og jeg kjenner at jeg gleder meg kjempemye til å samles her igjen litt senere i dag, og feire selve julekvelden med hele familien. Nå er det forøvrig straks klart for litt kirkebesøk sammen med tante Berit.
Ønsker dere alle en fantastisk flott feiring, KOS DERE, og husk å sett av noen små bevisste tanker om hvor utrolig heldig og priviligerte de fleste av oss egentlig er. Et godt tak over hodet med varme og trygge omgivelser, ren overflod av velsmakende mat og drikke, samt et gledelig samhold med mennesker som man er så glad i, er dessverre ikke en selvfølge for alle der ute, og jeg tenker at det vi i det minste kan gjøre litt til gjengjeld – er å vise en evig stor takknemlighet. Juleklem fra en ydmyk liten sjel ♥.

Rudlå Rudlå1 Rudlå2 Rudlå4Rudlå3 Rudlå9 Rudlå10 Rudlå6 Rudlå5 Rudlå12Rudlå14

Kjære søster

I sommer så giftet min kjære søster seg med hennes utkårede Alf Inge (eller Alfi som vi gjerne liker å kalle han), og siden jeg var så heldig å få lov til å være forlover, så falt det vel også nokså naturlig (og forøvrig ganske så skremmende, spør du meg) å skulle måtte holde min aller første tale noensinne. Herrepitter, som jeg husker at jeg gruet meg i forkant!
Hele seansen gikk forøvrig ganske så bra, og i løpet av kvelden så høstet jeg jo flere gode ord og «klapp på skulderen», for både måten jeg hadde fremført det på men også for selve innholdet i teksten.
Siden vi nå er kommet oss inn i disse magiske julehøytidene, så har jeg lyst til å rette et lite fokus mot det som etter min mening er noe av viktigste i hele julen – nemlig familien. Som mange av dere allerede vet så er vi en ordentlig sammensveiset og nær familie når det kommer til båndene oss imellom, og det finnes virkelig ingenting som jeg er mer takknemlig for enn akkurat det her. Jeg føler meg heldig, på så utrolig mange måter, og unner virkelig alle mennesker der ute å få oppleve den samme trygge og gode følelsen som jeg sitter med i dag. Mennesker som elsker deg høyere enn noenting annet vokser virkelig ikke på trær, og er for meg en evigstor gave her i livet.
Talen som jeg skrev til min søster får dere her. God fredag alle sammen ♥.

Kjære-søsterKjære familie og venner
Kjære brudepar
Og sist, men ikke minst, kjære søster Anita

GRATULERE så mye med denne store dagen. Tenk at nå er dere endelig gift!

For litt over 28 år siden kom du til verden på Stavanger Universitetssykehus, og jeg vil tippe at det var en passe lettrørt og stolt storesøster som stod der ved sengekanten og overvåket sitt nye familiemedlem. 
Kjære Anita, vi har vært bestevenner fra første stund av, og gjennom hele oppveksten så har vi to mer eller mindre gått hånd i hånd igjennom alt det kjekke som vi har fått muligheten til å oppleve sammen. 

La oss mimre litt tilbake.
FERIENE. De utallige Danmarksturene som du og jeg, broremann Runar, mamma og pappa hadde sammen, og som etter min mening var de årlige sommerlige tradisjonene. Alle badelandene som vi innom og besøkte (ja, for du var jo en ordentlig stor «nymfe»), eller de spennende fornøyelses -og dyreparkene som vi fikk oppleve. Du var nok hakket mer begeistret for førstnevnte, mens jeg selv alltid likte meg best sammen med dyrene. Jeg husker godt at jeg kunne sitte i opptil flere timer og bare la meg fascineres av alle de ulike artene. Du selv skygget nok litt mer banen, og var relativ kjapp med å trekke deg unna dersom de kom for nær og ville hilse. Historien om oss to i Dyreparken i Kristiansand, hvor du går og nærmest småløfter på foten din for å jage vekk alle hønene, mens jeg sitter godt plassert oppi kaningården og koser med alle dottene, er en slager som har blitt nevnt i årrekker, og som egentlig beskriver litt ulikhetene mellom oss.
Alle de koselige båtturene som vi fikk være med på, og barndomsårene våre på sjøen. Dette kan vi nok i utgangspunktet takke vår kjære pappa for, for han har vel egentlig alltid vært veldig glad i livet på havet og i «bøljan den blå». Jeg husker godt den fine båten vår, som tok oss med på steder som vi aldri hadde fått opplevd foruten, og som lot oss få se den vakreste naturen som dette landet har å by på. Snille mamma som på sin omtenksomme måte alltid prøvde å få oss til å leke med de andre barna når vi var til lands. Tror nok at dette var hennes små tapre forsøk på å sosialisere oss litt. Vi derimot, hadde det jo kjempefint sammen kun du og jeg, og trivdes utmerket godt i vårt eget lille selskap.

BESTEFORELDRENE. De minnerike øyeblikkene som vi har hatt sammen med besteforeldrene våre glemmer jeg aldri. Du var nok alltid litt mer farmors jente, mens jeg litt mer mormors. Episoden der hvor farmor skal lære deg å si bokstaven ”R”, har allerede blitt nevnt utallige ganger i løpet av barndommen, men fortjener allikevel en liten repetisjon. Noe av det kjekkeste som du visste når du var liten, og som virkelig fikk din fulle oppmerksomhet, var da menneskene rundt deg begynte å snakke på rompe-tiss-og-bæsj språk (når jeg tenker meg om så er det vel streng tatt det samme som skal til den dag i dag også …) Dette «trikset» kjente selvfølgelig vår kjære farmor allerede til, og for at du skulle høre godt etter når hun skulle lære deg bokstaven ”R», så innledet hun hele den spørrende setningen med følgende ord: «Anita, kan du si rrrrrrrrrompa»….. Kommentaren som i etterkant kom ut av den lille tre år gamle jenta er like legendarisk som det er morsomt, og jeg tror nok at det var en passe overrasket og litt lamslått bestemor som satt der foran sitt barnebarn, og fikk følgende i retur: ”Farmor, kan du si tissssssefant”.

HVERDAGSLIVET. Det daglige livet som vi hadde sammen med broremann Runar, mamma og pappa, i det ennå veldig savnede barndomshjemmet vårt på Tu. Her delte vi rom på loftet i mange, mange år (bamserommet som vi alltid kalte det), og hadde ufattelig mange gode stunder sammen som søsken. Det kjempegode forholdet som vi hadde til alle de andre ungene i gaten, likte vi godt. Den gøyale leken som vi kalte «boksen av», all hyttebyggingen vår oppi trærne og rundtforbi i skogen, de utallige hage-campingene våre i teltet, den koselige leken med alle barbiedukkene og husene som de bodde i ….
Brødsmule-eventyrene som pappa alltid måtte ty til de gangene der hvor vi nektet å spise opp kveldsmaten vår. Han hadde liksom funnet sin helt egen måte å klare og øke apetitten vår på.
Glemmer aldri den helgedagen da vi skulle leke gjemsel sammen på Tu, og du fant ut at den beste måten å gjemme seg på var å krype oppi tøybaljen til mamma – som for anledningen stod ustødig plassert helt øverst i trappen. Vet neimen ikke hvem av oss som ble mest forskremt da den plutselig begynte å rulle, og tok meg seg hele søsteren min nedover trappetrinnene. Uff, du var liksom alltid så mye mer uheldig enn alle oss andre, og brakk nok mer ben i løpet av ungdomsårene enn vi andre tilsammen.
Husker du forresten når mamma fant tonnevis med twistpapir bak fryseren i kjelleren, og du tok på deg skylden og selve husarresten på mine vegner ….. Vi visste jo utmerket godt begge hvem som egentlig stod bak «faenskapet».

I 2012 kom lille Sofie Emilia til verden, og to år senere vakre Norah Alea. Ord kan i dag ikke beskrive hvor ufattelig takknemlig og glad jeg er i disse jentene her, og hvor sinnsykt heldig som jeg faktisk føler meg som får lov til å kalle meg for tante Sissel. Dine barn føles på mange måter nesten litt som mine, og det finnes virkelig ingenting i hele verden som jeg ikke hadde gjort for verken deg eller jentene dine. Den dagen der hvor jeg selv blir en mor, så ønsker jeg å bli akkurat slik som deg – mitt store forbilde! Du er virkelig en av de meste omtenksomme og kjærlige mammaene som jeg vet om, og det er med stor respekt at jeg står her i dag og bevitner det fantastiske båndet som du har til disse to jentene.
Kjære Anita, takk for at du alltid har vært, og alltid kommer til å være, min fantastiske lillesøster og bestevenn. Takk for alle minnene som vi har skapt sammen, og som vi kommer til å skape sammen i fremtiden også. Uendelig glad i akkurat deg.

SKÅL FOR BRUDEPARET!

Når selve talen til søster var ferdig, så hadde jeg en liten intro til, før jeg viste en liten videosnurt som jeg hadde ordnet til på forhånd. Dere skjønner nemlig det at søster Anita har alltid likt veldig godt artisten Marion Ravn, så da hadde jeg ordnet en liten privat hilsen fra sangerinnen selv, til søster på den store dagen. Hva gjør man liksom ikke for de som man er så glad i ♥.

Kjære-søster1

Mine juletradisjoner

TradisjonerVet dere, at jeg har så utrolig mange gode tradisjoner knyttet til julaften og høytiden generelt, at det er nesten litt vanskelig å i det hele tatt vite hvor man skal begynne …. Jeg finner det ofte litt merkelig (eller kanskje fascinerende er mer riktig å si) når jeg tenker på hvor utrolig forskjellige og ulike vi mennesker egentlig er. Ofte så møter man jo på både kjente og ukjente som har en helt annen mening og helt annet syn på hva det vil si å feire jul, enn det som man sitter inne med selv. I forrige uke for eksempel så traff jeg på en gammel god bekjent som bare ikke klarte å slutte og snakke om hvor mye han gledet seg til selve torsken på julaften, og at han allerede hadde startet nedtellingen. Ehm …. æsj! Selv kjente jeg jo bare at det streng tatt vred seg langt inni meg bare ved tanken, og jeg må nok ærlig innrømme at det hadde vært noen passe skuffende tryner rundt middagsbordet hjemmme hos oss, dersom mamma hadde kommet på å skulle prøve et slikt type ”eksperiment”. Synes faktisk at jeg hører gjengen; «vi vil ha pinnekjøtt, vi vil ha pinnekjøtt, vi vil ha pinnekjøtt!»

Julemorgenen for vår del starter somregel alltid med en liten samling av den nærmeste familien hjemme hos mamma og pappa. Vi kaller det ”Rudlå”. Her sørger alltid vår kjære mamma-nisse for at samtlige av oss får hver vår julestrømpe med nøyaktig to gaver i. Til og med hundene mine Bernt og Børre har sine helt egne eksemplarer med litt velsmakende skinke i. Haha! Dere skulle virkelig sett de to firbeinte vennene våre idét de bokstavelig talt holder på å gå opp i spinninga for å få tak i alle godbitene og det luktende innholdet.
Disse julestrømpetradisjonene har vært en del av vår familie og vår tradisjon så lenge jeg kan huske, og selv den dag i dag så kan jeg fremdeles våkne opp midt på natten, og kjenne på alle de spente og kriblende følelsene som jeg hadde da jeg var liten.
Forutenom julestrømpeordningen så er alltid ”Julemorgen” på nrk1 et fast program som surrer og går på tv-skjermen vår på morrakvisten, og før i tiden så husker jeg godt hvordan jeg og søsknene mine kunne være våkne allerede i seks tiden, og bare sitte å vente på at programmet skulle begynne. *sukk* De gode minnerike stundene som vi tre hadde sammen er virkelig gull verdt for meg nå i voksen alder, og jeg håper virkelig aldri at jeg glemmer alle de fine opplevelsene og studene som vi har delt sammen opp igjennom årene ♥.

Etter pakkeåpning og tv-titting er det somregel alltid dags for litt frokost sammen. Det store, hvite spisebordet som nå er å finne på kjøkkenet hos mamma og pappa i Rudlå, er alltid så fint dekket og koselig pyntet, og herremåltidet i seg selv er virkelig en opplevelse for både synet og smaksløkene generelt. Det endeløse koldtbordet med alle de ulike rettene og sammensetningene som mamma alltid lager til, har også vært en tradisjon i familien så lenge jeg kan huske. Eller det vil si at noen ganger da vi var yngre så byttet mamma og mormor seg imellom på hvem skulle arrangere selve frokosten og hvem som skulle stå for matlagingen. Noen ganger kjenner jeg virkelig at jeg savner de kjære besteforeldrene våre, og de gode følelsene som de alltid ga oss, og da kanskje spesielt i forbindelse med julehøytiden og slike familiære affærer som dette. Ellers …. så er nok disse julefrokostene nokså de samme som de alltid har vært, hvor mamma står selve matlagingen og alt julestresset, mens vi andre «skummer fløten» og konsentrerer oss om å innta føden.

Rundt 11 tiden på formiddagen pleier vi somregel alltid å sitte pal foran tv-skjermen for å få med oss ”Tre Nøtter til Askepott”. En KJEMPESTOR klassiker som etter min mening aldri går av moten. Takk til nrk for at de velger å holde liv i den ennå. Det blir jo ikke helt jul uten! Faktisk så kan jeg ennå den dag i dag fremdeles kjenne litt på de små kriblende følelsene som jeg alltid fikk når jeg hørte introsangen ble spilt på tv.
En god juletradisjon som forøvrig også husker veldig godt at jeg satt pris på da jeg var yngre, var de gangene da vi reiste til kirken på gudstjeneste i forkant av selve middagen. Faktisk så husker jeg dette som en såpass fin og koselig tradisjon å gjøre, at jeg tenker seriøst på å ta den opp igjen nå snarest. Verken jeg, eller noen av mine nærmeste (forutenom vår kjære tante, da), kan dessverre skryte på seg å være særlig praktiserende i troen og kristendommen til vanlig av, men allikevel så er det alltid noe helt spesielt med å befinne seg i kirken på denne tiden av året – da julen skal ringes inn. Hele stemningen og den spesielle atmosfæren er virkelig til å ta og føle på, og mens man sitter der og hører på at presten forkynner de hellige ord, til levende lys og nydelig sang i bakgrunnen, så er man nesten på grensen til å skjønne litt om hva ekte julemagi egentlig er.

I fem tiden så pleier vi alltid å starte på middagen, og da er liksom hele julaften offisielt i gang. Pappa setter alltid på litt koselig julemusikk i bakgrunnen, og mens disse spiller sine fineste toner ut i rommet, får vi servert det aller beste pinnekjøttet som lokalmiljøet har å by, med mammas hjemmelagede kålrabistappe og poteter til. Siden jeg er vegetarianer pleier jeg å bytte ut kjøttet med enten laks eller soyapølser. Og sistnevnte trenger dere faktisk IKKE å rynke på nesen over, for det her smaker faktisk tusen ganger bedre enn hva det høres ut til. Desserten er alltid deilig riskrem med mandel i, og det ligger jo selvfølgelig alltid litt ekstra spenning rundt bordet om hvem som stikker av med den feite, kvalmende grisen.

Selve pakkehysteriet og alt kaoset knyttet til dette starter somregel ikke før i syv/halv åtte tiden, og da er det jo ofte slik at alle vi andre prøver febrilsk å få tiden til å gå ekstra fort, mens mamma står alene på kjøkkenet og vasker opp. Jeg prøver jo somregel alltid å muntre henne litt opp med å minne henne på viktigheten av å holde på alle disse gode, gamle tradisjonene våre ….
Mye av grunnen til at alle julefeiringene våre går såpass smurt og fint som de faktisk gjør, er det mamma`en vår som skal ha mesteparten av æren for. Helt siden besteforeldrene våre gikk bort, har mamma virkelig stått på og prøvd sitt aller beste på å holde liv i alle de gode tradisjonene som vi kjenner til, og det er vi jo selvfølgelig bare så ufattelig takknemlige for den dag i dag. Hvor vi hadde vært uten akkurat deg, tør jeg faktisk ikke svare på!
Alle juletradisjonene som jeg kjenner til i voksen betyr som dere sikkert allerede har funnet ut uendelig mye for meg, og utgjør etter min mening en såpass stor del av måten vi feirer nåtidens helligdager på også. Det forekommer faktisk ofte at jeg i løpet av julekveldene våre tar meg selv i å sitte og dagdrømme meg litt bort, og mimre tilbake til alle de utrolig kjekke og koselige feiringene som vi hadde sammen før i tiden. På julaften for meg vekkes alle disse gode følelsene  litt til liv igjen, og føles kanskje enda litt mer levende og klarere enn hva de gjør til vanlig. Juletradisjoner, dere! ♥